Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern

Blir gransket etter tvangshenting

Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte. Det får nå et etterspill.

TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet og tilbake på en institusjon.
TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet og tilbake på en institusjon. Vis mer

Nå vil Sivilombudsmannen komme til bunns i hvorfor fylkesmannen ikke åpnet tilsynssak etter hendelsen 3. april i år, hvor et barn ble tvangshentet med utstrakt maktbruk av politi på oppdrag for barnevernet.

I slutten av juni skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie.

Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.

En måned seinere reiste familiens advokat, Arnhild Skretting, krav om at fylkesmannen i det aktuelle området i Norge måtte åpne tilsynssak.

Nektet tilsyn

Skretting mener det er begått klare lovbrudd i saken, men 20. mai mottok advokaten brev fra tilsynsmyndigheten hvor det framgår at de ikke vil åpne tilsynssak mot den aktuelle kommunen.

Dette til tross for at fylkesmannen «ser at saken har stor betydning for jenta og foreldrene og at jenta er i en svært kompleks omsorgssituasjon».

Fylkesmannen argumenterte med at barnevernssaken fremdeles står for rettsapparatet.

«Selve omsorgssaken er imidlertid ikke rettskraftig ennå og det er da lite hensiktsmessig å åpne tilsyn i saken (...) Det er da i realiteten en svært liten del av saken vi kan vurdere på nåværende tidspunkt», skriver fylkesmannen.

Klage

11. juli sendte advokat Skretting en klage til Sivilombudsmannen over fylkesmannens manglende inngripen i saken.

I klagen argumenterer advokaten for at fylkesmannens avgjørelse om ikke å åpne tilsyn er uforsvarlig. Skretting mener jenta ble utsatt for grusom, traumatiserende og umenneskelig behandling som innebærer «brudd på hennes fundamentale menneskerettigheter under offentlig omsorg».

I brev til fylkesmannen 27. september gjør Sivilombudsmannen det klart at de har funnet grunn til å stille spørsmål ved fylkesmannens avgjørelse om ikke å åpne tilsynssak.

«En del av grunnlaget for klagerens begjæring om opprettelse av tilsynssak gjaldt barnevernets bruk av assistanse fra politiet. Vi ber derfor Fylkesmannen om å redegjøre nærmere for bakgrunnen for at det legges til grunn at lagmannsretten, i saken om omsorgsovertakelse, skal foreta en rettslig vurdering av og ta stilling til barnevernets bruk av assistanse fra politiet ved ulike anledninger. Det samme gjelder spørsmålet om innhenting av barnets mening ved flyttingen fra fosterhjemmet til institusjon», skriver Sivilombudsmannen og fortsetter:

«Videre ber vi om Fylkesmannens vurdering av hvorvidt disse delene av saken var tilstrekkelig utredet i forkant av vedtaket».

- Positivt

- Vi ser positivt på at Sivilombudsmannen ser på og gir en vurdering av vår saksbehandling, sier en leder i det aktuelle fylkesmannsembetet til Dagbladet.

Familiens advokat er også glad for at Sivilombudsmannen nå går fylkesmannen etter i sømmene.

- Dersom ikke tilsynsmyndigheten skal gripe inn mot en slik uhyrlig praksis, hvem skal da beskytte de svakeste blant oss? spør advokat Skretting.

Hun påpeker at Stortinget har bestemt at barn skal ha en grunnlovfestet rett til å bli hørt i alt som omhandler dem.

- Når barnevernet overser dette, og i tillegg har med seg politi dersom barnet ikke er enig i det de har bestemt, da må tilsynsmyndigheten være der, sier Skretting.

- Ingen annen utvei

Barnevernslederen i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at tvangshenting med politibistand hører sjeldenhetene til.

- Vi prøver mildeste inngripen så langt vi klarer. I den situasjonen forsøkte vi lenge med dialog, før vi ba politiet om bistand. Vi så ingen annen utvei der og da, sier barnevernslederen og utdyper:

- Det er politiet som vurderer hvordan de skal håndtere en situasjon. Vi bestemmer ikke hvor mange betjenter de sender, ei heller hvordan de håndterer situasjonen, sier hun.

Ett av stridstemaene i den bakenforliggende barnevernssaken er hvorfor barnevernstjenesten ikke lytter til en ungdoms klart uttalte ønske om å få flytte fra institusjon og hjem til familien sin.

- De fleste barn formidler at de ønsker å bo hjemme selv om situasjonen er vanskelig. Man kan ønske seg hjem, men det er ikke alltid det beste for barnet. Vi kjenner jenta godt. Hun har stått i en lojalitetskonflikt mellom fosterhjem og foreldre. Det er ofte veldig vanskelig. Saken er veldig kompleks. Vi har forsøkt å være kultursensitive i vår tilnærming, sier barnevernslederen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media