Det politiske jordskjelvet har allerede rammet Østerrike.
Spørsmålet er hvem som står igjen når rystelsene er over: De grønnes Alexander Van der Bellen, eller Frihetspartiets Norbert Hofer.
Valgdagsmålingen som kom i ettermiddag, viser nærmest dødt løp: Hofer får 50,2 prosent mens Van der Bellen får 49,8 prosent, ifølge målingen.
98 prosent av stemmene er talt, men valget er fortsatt for jevnt til å kåre en vinner. De 900.000 forhåndsstemmene vil bli avgjørende, og disse blir ikke talt før i morgen, mandag.
Frihetspartiet har mye til felles med franske Front National, britiske UKIP, Det nederlandske Partiet for frihet og Danmarks Dansk folkeparti: De er EU-skeptiske, svært innvandringskritiske og nærer skepsis til de politiske elitene.
Nå kan Østerrike bli landet der den europeiske høyrevinden får sin til nå største seier, i form av en presidentpost.
Stokk og Glock 45-åringen går med stokk, etter at han ble delvis lam etter en paragliding-ulykke.
Han hevder å gå bævæpnet med en Glock-pistol for å beskytte seg «i usikre tider».
Den alltid smildende 45-åringen har likevel fått æren for å gi Jörg Haiders gamle parti et mer vennlig og mennesklig ansikt. Med slagordet «En stemme for fornuften» han vunnet velgernes gunst.
Presidenten i Østerrike fyller hovedsaklig en seremoniell rolle, men har anledning til å avsette regjeringen og utløse nyvalg.
Hofer har truet med å gjøre nettopp dette om Østerike tar imot for mange asylsøkere.
- Islam har ingen plass i Østerrike, har 45-åringen sagt.
Sentrum utslettet En president fra Frihetspartiet være et slag i ansiktet for de etablerte politiske partiene i Østerrike, og for det politiske etablissementet i Europa.
Østeriksk politikk har siden andre verdenskrig vært dominert av sentrum-venstre partiet SPÖ, og sentrum-høyre-partiet ÖVP. De to har regjert i en storkoalisjon i 24 av de siste 30 årene.
I Østerrike er antallet mennesker som er med i et politisk parti fire ganger høyere enn i Europa for øvrig. Medlemskap i ett av de store partiene har nærmest vært en forutsetning for en karriere i offentlig sektor.
Men flyktningkrisa og en forakt for den politiske eliten har gjort at velgerne har vendt de etablerte partiene ryggen.
I første runde i presidentvalget, fikk sosialdemokratenes kandidat Rudolf Hundsdorfer kun 11,3 prosent av stemmene. Andreas Khol fra ÖVP gjorde det ikke noe bedre, med en oppslutning på 11,1 prosent.
Hofer fikk til sammenligning 35,1 prosent av stemmene i samme runde, foran mannen som er dagens motkandidat, Alexander Van de Bellen, som høstet 21,3 prosent av stemmene.
90.000 asylsøkere Østerrike var blant landene som åpnet grensene for flyktningbølgen i høst. Landet på 8,6 millioner innbyggere tok imot 90.000 asylsøkere.
Det er én åpenbar grunn til at Hofer har fått vind i seilene.
Under første runde av presidentvalget fikk han det største antallet stemmer i alle valgdistriktene, bortsett fra i hovedstaden Wien.
Støtten var spesielt sterk i grensedistriktene som har vært spesielt påvirket av flyktningstrømmen.
I grenseområdene Steiermark, Burgenland og Kärnten fikk han over 40 prosent av stemmene.
Skarpe fronter Motkandidaten Alexander Van der Bellen er Hofers rake politiske motsetning. Den 72 år gamle økonomiprofessoren er selv en sønn av flyktninger som rømte fra Estland etter at det ble annektert av Sovjet.
Han har den siste tiden markert seg ved å tale sterkt imot den østerriske regjeringens beslutning om å sette en grense for hvor mange flyktninger som kan komme til landet.
Han har til og med sagt at han som president vil nekte å innsette en regjering som ledes av Hofers frihetsparti.
Det er to uforsonlige politiske verdenssyn østerrikerne velger mellom i presidentvalget i dag.
