- Blir ikke lykkelig som konge

Kronprins Haakons foreleser på universitetet, professor Trond Nordby, advarer vår framtidige konge: - Kronprinsens væremåte og meninger kan gi ham alvorlige problemer. Hvis han for eksempel skal fortsette å ha standpunkter som grenser til politikk, kan han bli satt under sterkt press fra flere hold, mener professoren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samfunnsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo seint i fjor høst: Vår framtidige konge sitter ganske ensom på tredje eller fjerde rad i fullt auditorium. Professoren i statsvitenskap avslutter den helt spesielle forelesningen på følgende måte:

«Etter det jeg har erfart i inneværende semester, har vi i vår midte en meget god kandidat til presidentembetet, som allerede - i likhet med sine forgjengere - er en spesialist av rang til å representere landet. Til overmål er han statsviter. Haakon Magnus vil få min stemme hvis han stiller til valg som Norges første president.»

- Hva gjorde kronprinsen da du sa det, professor Trond Nordby?

- Han smilte og lo.

Reservert og beskjeden

Trond Nordby er republikaner, men han er også den fargerike professoren som i høst underviste vår framtidige konge i «Det norske politiske system fra 1814 til i dag».

- Som student var han reservert og beskjeden. Han satt ofte inne i pausen. Han er en svært sympatisk ung mann, totalt ujålete og veldig seriøs på alle måter. De spørsmålene han stilte tyder på at han har et kunnskapsnivå som i hvert fall overstiger gjennomsnittsstudenten på dette tidspunktet. Han framstår som intelligent og reflektert. Det finnes mange politikere som ikke svarer så godt som ham, mener Nordby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kronprins Haakon har for lengst begynt å forberede seg på kongerollen. Bak seg har han en sammensveiset kongefamilie, flere rådgivere og mange nære venner. Men Slottet bekrefter overfor Dagbladet at det er han selv som bestemmer hvordan han skal forme sin egen rolle.

Dagbladet har de siste dagene snakket med en rekke personer som på en eller annen måte har kontakt med tronarvingen. De aller fleste mener Haakon blir en meget populær og god konge, men flere understreker at «det kan sannelig ikke være lett å være monark i et samfunn der kongen ikke har makt». Ifølge Slottet er det ikke bestemt om kronprinsen skal fortsette studiene i tida som kommer.

- Ikke lykkelig

Professor Nordby ser flere problemer knyttet til Haakons folkelige levesett. Han understreker imidlertid at han ikke kritiserer personene i kongehuset, men selve monarkiet.

- Det er risiko knyttet til at monarkene stiger ned til folket. Dette aktualiserer de negative sidene ved et monarki. Medlemmer av kongefamilien står ikke hevet over grupper og verdier i vårt samfunn lenger. Dermed kan det bli flere konflikter rundt det kongen foretar seg, mener Nordby.

Kronprinsen viser stor forståelse for homofile og lesbiske. Da han ble ferdig med studiene på Berkeley i California i fjor, fortalte han Dagbladet at han vil være med på å bekjempe rasisme i Norge.

- Mitt inntrykk er at Haakon er seg selv, at han ikke orker å leve på den måten de kongelige tidligere har gjort. Men han utfordrer en grense. Selvsagt kan de kongelige få økt en helt annen type symbolmakt om de begynner å markere standpunkter i omstridte spørsmål. Vi har sett hvordan deler av pressen jubler straks kronprins Haakon inntar de «riktige» standpunktene. Det er grunn til å juble, men ikke uten forbehold. Hvis kongen, eller i dette tilfellet tronarvingen, skal ha full ytringsfrihet, må vi også godta at han står fram offentlig og mener ting vi ikke liker. Han må få lov til å være rasist, han må få lov til å fordømme lesbiske og homofile. For meg er monarkiet en anakronisme; et statsoverhode må kunne stilles til ansvar, fortsetter Nordby og fyrer av en kraftsalve:

- Hadde jeg vært Haakon, ville jeg seriøst vurdert å trekke meg fra kongerollen når den nåværende kongen når ordinær pensjonsalder. Jeg kan ikke se at det er mulig å leve et normalt, sunt og lykkelig liv i en rolle som bare er et symbol.

Tidligere soussjef ved kabinettssekretariatet ved Slottet og nå informasjonsrådgiver, Carl Erik Grimstad, er uenig med Nordby.

Må være blant folk

- Helt siden 1905 har vi hatt en demokratisering av den kongelige være- og levemåten som likner folk flests. Den eneste måten monarkiet kan eksistere på i framtida er at det ikke hever seg over folket. De må beholde verdigheten, samtidig som nærheten er der. Men man kan ikke forvente at kong Haakon den 8. kommer til å gå på homsepuber. Det skjer noe i det øyeblikket han blir konge. Men ingen konge kan utføre sin rolle dersom han ikke kjenner folket på godt og vondt, mener Grimstad.

- Hva har skjedd på Slottet siden kong Olav døde?

- Jeg vil påstå at det har vært en stille revolusjon, både ved interne rutiner og måten man tilnærmer seg mediesamfunnet på. Norske konger er ikke som andre konger. Slik har det vært siden 1905. Men det er klart at også mye av det som skjer i de britiske, danske og svenske kongehusene vil legge føringer på hva som skjer i Norge.

- Hvordan blir Haakon som konge?

- Litt forenklet kan vi si at vi først hadde utenrikskongen, deretter forsvarskongen og så næringslivskongen. Kronprinsen kommer til å bli kulturkongen. Det kommer til å bli en utfordring for ham, fordi samfunnet i stadig mindre grad erkjenner en institusjon som er til bare i kraft av sin posisjon, verdighet og glansfyllende rolle. Vi krever effektivitet. Og derfor må monarkene fylle rollene med dette. Hvis man fyller den framtidige kongerollen med en intellektuell tilnærming til samfunnsdebatten, har man større spillerom. Jeg tror samfunnet kommer til å forlange en konge som står for noe.

PÅ FESTIVAL: Kronprinsk Haakon liker å lytte til musikk og å oppleve sine favorittband sammen med andre publikummere. Her er han på Quart-festivalen i 1998.