- Blir ikke mindre ekstremt selv om isen forsvinner

Norske forskere skal granske Arktis som snarvei for skip.

SNARVEI: En tverrfaglig forskergruppe i Tromsø skal bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, der Arktis blir en distansesparende korridor. Foto: REUTERS/NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio/NTB Scanpix
SNARVEI: En tverrfaglig forskergruppe i Tromsø skal bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, der Arktis blir en distansesparende korridor. Foto: REUTERS/NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

At sommerisen kan være borte om 20-30 år, får store konsekvenser for økosystemet. Men det åpner også for en ny og annerledes bruk av Polhavet som en attraktiv transportrute.

Nå skal en tverrfaglig forskergruppe i Tromsø bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, der Arktis blir en distansesparende korridor.

- I fjor gikk det rundt 40 kommersielle skipstransporter langs den nordlige sjøruten nord for Russland. Det er en liten brøkdel av den interkontinentale trafikken som går gjennom Suez-kanalen. Men dette bildet vil kunne endre seg kraftig i årene som kommer, sier jussprofessor Tore Henriksen til NTB.

Grenseland Han er prosjektleder for «Regulating Arctic Shipping: Political, technological and environmental changes», et prosjekt som med støtte fra UD skal se på problemstillingen fra ulike innfallsvinkler.

Når jurister og statsvitere sonderer grenselandet mellom åpent hav og kyststatsjurisdiksjon, har de ett av verdens fremste arktiske naturvitenskapelige miljøer som kan fortelle når dette kan skje.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer