SNARVEI: En tverrfaglig forskergruppe i Tromsø skal bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, der Arktis blir en distansesparende korridor. Foto: REUTERS/NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio/NTB Scanpix
SNARVEI: En tverrfaglig forskergruppe i Tromsø skal bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, der Arktis blir en distansesparende korridor. Foto: REUTERS/NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio/NTB ScanpixVis mer

- Blir ikke mindre ekstremt selv om isen forsvinner

Norske forskere skal granske Arktis som snarvei for skip.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At sommerisen kan være borte om 20-30 år, får store konsekvenser for økosystemet. Men det åpner også for en ny og annerledes bruk av Polhavet som en attraktiv transportrute.

Nå skal en tverrfaglig forskergruppe i Tromsø bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, der Arktis blir en distansesparende korridor.

- I fjor gikk det rundt 40 kommersielle skipstransporter langs den nordlige sjøruten nord for Russland. Det er en liten brøkdel av den interkontinentale trafikken som går gjennom Suez-kanalen. Men dette bildet vil kunne endre seg kraftig i årene som kommer, sier jussprofessor Tore Henriksen til NTB.

Grenseland Han er prosjektleder for «Regulating Arctic Shipping: Political, technological and environmental changes», et prosjekt som med støtte fra UD skal se på problemstillingen fra ulike innfallsvinkler.

Når jurister og statsvitere sonderer grenselandet mellom åpent hav og kyststatsjurisdiksjon, har de ett av verdens fremste arktiske naturvitenskapelige miljøer som kan fortelle når dette kan skje.

I forskergruppen sitter også teknologer som kan gi input til løsninger på tekniske utfordringer.

Naturressurser Henriksen vet ikke om et farbart Polhav vil åpne for et utstrakt trafikk, eller om Nordvestpassasjen gjennom Canada og den Nordlige sjørute nord for Russland, blir nye hovedfartsårer for skip.

- Men sjansene for at dette vil skje, øker dersom olje- og gruveindustrien øker sin utvinning av naturressurser i Arktis. Selv om isen forsvinner om sommeren, forsvinner ikke de ekstreme værforholdene, mørketiden og mangelen på infrastruktur, sier Tore Henriksen.

Reguleringer Det er den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO som kan gi retningslinjer for skipsfart på det åpne hav. Hvis ikke seilingsleden er underlagt noen reguleringer, er det flaggstatens regler som gjelder. Men klimaendringene og forandringen i isutbredelse kan gjøre bildet mer komplisert.

- Havretten har bestemmelser om isdekte farvann som gir kyststaten rett til å innføre reguleringer uten å gå til IMO.

- Dette er opprinnelig canadiske miljøregler som ble tatt inn i Havrettstraktaten tidlig på 70-tallet. Den gangen var det science fiction å se for seg omfattende trafikk. Slik er det ikke nå, sier Henriksen.

Seminar Under avslutningsdagen fredag for den store Arctic Frontiers-konferansen arrangeres et internasjonalt seminar om arktisk skipsfart. Her vil eksperter fra Canada, Belgia og Norge bidra med sin forståelse av sentrale problemstillinger som det norske forskningsprosjektet skal gå inn i.

- Vi starter vårt arbeid i vinter og har ikke bestemt om våre svar skal publiseres i en stor rapport. Det vil komme mange publikasjoner underveis. Prosjektet skal avsluttes tidlig i 2016.

(NTB)


TYNNES: Isen i Arktis minker i både utbredelse og tykkelse. Det åpner for økt skipstrafikk. Foto: REUTERS/NOAA
TYNNES: Isen i Arktis minker i både utbredelse og tykkelse. Det åpner for økt skipstrafikk. Foto: REUTERS/NOAA Vis mer