- Blir kvalm av de rikes fråtsing

- Et designkjøkken kan jeg bare drømme om. Jeg - som ikke engang har råd til å kjøpe en flaske rødvin, sier Lise Yvonne D. Hagberg (60). Hun kan ikke huske når hun var på ferie eller hadde råd til å gå ut.- Hver dag er en kamp for å få pengene til å strekke til, sier hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årsoppgaven fra trygdekontoret viser 68 320 kroner for den uføretrygdede kvinnen fra Høybråten i Oslo. Da er grunnstønaden trukket i fra, men likevel rekker det ikke til utskeielser som en kafetur med venninner, en ferie eller et nytt designerkjøkken.

- Slike ting kan jeg bare drømme om. Jeg - som ikke engang har råd til å kjøpe en flaske rødvin, sier Lise Yvonne oppgitt.

Kutter middag

Høybråtenkvinnen lider av den betennelsesaktige revmatiske sykdommen Bekhterev, og har vært uføretrygdet siden 1976. Sykdommen angriper ledd i ryggsøyle og bekken, og fører gradvis til tilstiving. Det gjorde at Lise Yvonne måtte slutte i jobben som sekretær og ble satt på uføretrygd. Fordi hun ikke hadde rukket å spare seg opp nok pensjonspoeng, må hun i dag klare seg med 9.800 kroner i måneden. Når faste utgifter til hus, strøm, telefon og mat er trukket i fra, tillater ikke budsjettet flere innhugg. Da er i tillegg middagen kuttet ut flere dager i uken.

- Det er 11 dager igjen til neste utbetaling, og jeg har 1 krone og 14 øre igjen på kontoen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare det, men det har alltid gått på et vis. Når jeg da leser i avisa om de nyrike som fråtser i penger, er det klart jeg blir deppa og oppgitt, forteller hun.

- Er fattig

Lise Yvonne bor i en koselig to-roms OBOS-leilighet som ble kjøpte for 180 000 kroner for 12 år siden. Den ligger i 5. etasje uten heis, og nå gjør sykdommen det stadig vanskeligere å gå alle trappene. Derfor har hun søkt om lån for å mellomfinansiere et nytt leilighetskjøp i 1. etasje. Det blir avslått fordi hun ikke har betalingsevne.

- Jeg ser kanskje ikke fattig ut, men hver dag er en kamp for å få pengene til å strekke til. Derfor føler jeg meg fattig fordi jeg ikke har råd til å delta i samfunnet slik de fleste andre gjør. Jeg er ikke misunnelig på folk som har det bedre enn meg, men det burde være en moralsk grense for folks rikdom. Hun fryser på ryggen av at folk koster på seg konjakk til 1000 kroner glasset. De pengene hadde vært nok til å bedre hennes livskvalitet.

BARE EN DRØM: -Hadde jeg fått 100 000, som et slikt kjøkken koster, kunne jeg sluttet å bekymre meg om alderdommen jeg nå går i møte, sier uføretrygdede Lise Yvonne D. Hagberg.