Blod og vin

Franske vinbønder stiller ultimatum: Hev prisen på vin – ellers vil blodet flyte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nicolas Sarkozy hadde knapt vunnet det franske presidentvalget før en trusselvideo havnet på pulten hans. Den var ikke fra forstadsungdommene eller anarkistene, den var fra vingeriljaen: En gruppe franske vinbønder som har fått nok. Videoen, som ble vist på fransk TV, viser sju trauste vindyrkere iført finlandshetter og gummistøvler. Med gravalvorlige miner krever de at presidenten umiddelbart gjør noe med den økonomiske krisen i vindistriktet Languedoc-Roussillon sørvest i landet, ellers «må han svare for konsekvensene». Sarkozy har hittil bare fnyst av hele greia, men politiet frykter hva som vil skje etter at vinbøndenes «tidsfrist» til den nye presidenten løp ut denne uka.

Mennene bak trusselen er medlemmer av Comité Régional d’Action Viticole (CRAV) – vindyrkernes regionale aksjonskomité – en organisasjon som har vist at den er villig til å bruke vold. Tidligere har dens medlemmer sprengt en toglinje, kastet hjemmelagede bomber mot statlige bygg og angrepet supermarkeder som selger importert vin. I fjor pepret de en tankbil med pistolskudd og tømte 28 000 liter chilensk vin ut i gata, før de satte fyr på bilen. Nå sier de at «liv kan gå tapt» hvis ikke kravet om å innføre en minstepris på vin etterkommes.

Selv om CRAV har liten oppslutning, deler de fleste vindyrkerne i området den dype frustrasjonen over fallende priser, konkurser og gårdsnedleggelser. Den ærverdige franske vinindustrien takler ikke vår tids globaliserte frihandel. Konkurransen fra dyktige produsenter i California, Chile og Sør-Afrika er beinhard. Verst har det gått ut over vinbøndene i sørvest. Languedoc-Roussillon er et av verdens største vinproduserende områder, med mer enn en halv million hektar dekket av vinranker. Det kommer noen få veldig gode viner derfra, men det meste er billig bordvin.

Massiv overproduksjon, sammen med tøffe kutt i EU-subsidiene, har ført til at mange småprodusenter tvinges til å selge med tap. Køene foran sosialkontorene vokser og det rapporteres om et økende antall selvmord blant vinbønder. Jean Huillet, en av Languedocs mest kjente produsenter, sier til The Observer at Sarkozy må forstå bøndenes situasjon. «Desperasjonen har nådd et sånt nivå at jeg er redd for virkelig voldelige og dramatiske handlinger,» sier han.

Selv om denne spesielle saken neppe var tema på EU-toppmøtet denne uka, er marginaliserte europeiske småbønder en varig hodepine for EUs toppledere. Det var nettopp sånne som Jean Huillet som stemte ned EU-grunnloven. Brussels forslag til løsning på krisen er å legge ned nesten halvparten av Languedocs vinproduksjon. Det er å be om bråk.

CRAVs tidsfrist til Sarkozy var ikke tilfeldig valgt. Forrige søndag var det nøyaktig 100 år siden sist gang vinbøndene i Languedoc gjorde opprør mot den franske staten. Den gang varte opptøyene i dagevis og endte med at politiet skjøt og drepte seks demonstranter. «La oss være verdige etterkommere av 1907-opprøret, der flere døde for at framtidige generasjoner skulle kunne leve av sitt yrke,» sier de maskerte mennene i trusselvideoen og legger til: «Våre barn skal vite hva det er å lage vin.»