Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Blod, svette og dårer

Stønnerne bør få seg egne rom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STØNN, PES, PUST. Så er vi der igjen. Etter formidabel svikt i ukene opp mot jul er folk og fett tilbake i treningsdrakt. Hvor mange tusener landsmenn og -kvinner som har betalt i dyre dommer for å få lov til å svette seg varme sammen med en haug fremmede mennesker i studioene rundt om i landet, er uvisst, men ett er sikkert: Januar er høysesong for dårlig samvittighet over slapp livsstil. Dette skal repareres - helst i rekordfart så en kjenner blodsmaken i kjeften.

Og som alltid er det tungt å erfare at det tar atskillig lengre tid å bygge opp enn å rive ned.

DET ER RETT OG SLETT slitsomt å presse seg gjennom sykling, løping og styrkeløft for å trene muskler som rører seg minimalt når altfor mange arbeidsdager tilbringes i pc-posisjon. Og for mange kvelder er blitt tilbrakt i samlinger der god mat og drikke har stått i fokus.

Vennelaget noen uker før jul. Jentejulebordet litt nærmere opp mot jul. Julelunsjen med kolleger. Samling med familie opptil flere ganger gjennom jula. Så var det litt flere venner en skulle spise sammen med, gitt.

Nei, det er ikke rart at det er hardt å dra seg sjøl i nakkeskinnet en mørk januarkveld.

VANEDYR GÅR som kjent alltid til det samme lokalet for å trene, så lenge utskeielsene ikke skjer i skog og mark. I studio svett risikerer en derfor ofte å observere de samme sliterne.

Mandag ettermiddag er for eksempel åpenbart en god dag for dem som pumper jern. Det skal gjøres opp for helgas utskeielser. Dette tidspunkt synes også å være favorisert av de jentene som liker å sminke seg før trening.

Litt seint på morgenen, når de som skal være på arbeid klokka ni har forsvunnet, dukker studentene opp. Seinere på dagen møter en dem som skal på kveldsvakt. Den tidlige ettermiddagsøkta synes forbeholdt ni-til-fire-jobberne. Lørdag er det de som skal trene før de går ut på byen.

SÅ ER DET DEN ene spesielle gruppa som er der uansett når en sjøl finner tida til å stikke innom treningsstudio. Disse seige små jæ... som aldri synes å bli slitne av å styrke muskulaturen. Kanskje er de politimenn - for det er stort sett menn - som må holde seg i form for å fakke finansakrobater. Eller kanskje blir de aldri lei.

Akkurat slik en haug jenter aldri synes å bli lei av å piskes rundt på gulvet anført av en meget energisk aerobicsleder klonet fra et Jane Fonda-gen. Riktignok slik Fonda herjet på det etter hvert ganske berømte 80-tallet.

ALLE DISSE kategoriene aktive medmennesker er greie å takle for en periodetrener. Vi faller vel inn i en eller annen kategori sjøl. Det finnes imidlertid en liten, men dominerende gruppe som er helt umulig å forsone seg med. Nemlig stønnerne. De som høylytt deler det meste med oss andre. De burde få egne lydtette stønnerom.

Eller er det sånn sportsfolk høres ut?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media