Blodbad i det hellige land

I løpet av det siste døgnet har tolv palestinere og tre israelske soldater blitt drept i konflikten som stadig blir blodigere. Siden intifadaen startet, har i gjennomsnitt minst 40 personer blitt skadd eller drept hver dag i det hellige land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredsforsøk i Midtøsten

  • Oslo-avtale 1, 13. september 1993, Oslo
  • Israel- Jordan-avtalen, 14. september 1993, Washington D.C.
  • Avtale om Gazastripen og Jeriko, 4. mai 1994, Kairo
  • Gaza og Jeriko-avtale om økonomiske relasjoner, 29. april 1994, Paris
  • Interimsavtalen (Oslo 2), 28. september 1995, Washington D.C.
  • Avtale om midlertidig internasjonal tilstedeværelse i Hebron, 9. mai 1996
  • København-erklæringen, 30. januar 1997, København
  • Sharm el-Sheik-avtalen, 4. september 1999, Sharm el-Sheikh, Sinaihalvøya
  • Camp David-beretningen, 25. juli 2000, Camp David, USA

Tallet på skadde og drepte palestinere og israelere siden intifadaen startet for 17 måneder siden, er et trist skue. Og etter den kraftige voldsøkningen de siste ukene må statistikken oppdateres fortløpende - time for time.

Spent situasjon

Gårsdagens tall viser den spente situasjonen.

  • Et Hamas-medlem ble drept da en bombe eksploderte i hjemmet hans i Gaza.
  • To israelske soldater ble skutt og drept av en palestinsk aktivist i Gaza.
  • To andre palestinere ble skutt og drept i ulike sammenstøt i Gaza.
  • Sju palestinere ble drept da fly, stridsvogner og kanonbåter angrep Gaza i går natt. 14 ble såret.
  • En palestiner døde i går av skadene etter at han ble såret like utenfor Hebron et døgn tidligere.
  • To israelske gutter på 11 og 17 år er i kritisk tilstand etter at de ble skadd da den militære bilen de kjørte i ble beskutt.

Mislykte fredsforslag

Oslo-avtalen. Mitchell-planen. Tenet. Camp David... De mange fredsforsøkene de siste åra har ikke gitt noen resultater. Situasjonen er verre enn noensinne, og israelere og palestinere fortviler. De går rundt med en kontinuerlig frykt for at noen av deres kjære skal bli drept eller såret.

Det hjelper heller ikke at konstruktiv kontakt mellom de to lederne - som har vært bitre fiender i en mannsalder (Arafat og Sharon) - ikke er i nær rekkevidde.

I Ramallah sitter den palestinske lederen Yassir Arafat i israelsk husarrest. Herfra ber han om internasjonal hjelp, og om at Mitchell-planen må iverksettes så fort som mulig. Samtidig ber han sitt folk om å fortsette motstandskampen.

På den andre siden sitter statsminister Ariel Sharon. Han varsler at israelerne vil fortsette sine angrep på «palestinske terrorister» før det blir aktuelt å forhandle om politiske løsninger med palestinerne.

Kritikk

- Sharon må se nøye på sin politikk og se om den egentlig fungerer. Jeg tror ikke at det nytter å erklære krig mot palestinerne, sa USAs utenriksminister Colin Powell i går.

I motsetning til president George W. Bush kritiserer Powell israelernes gjengjeldelsespolitikk mot palestinerne. Bush sa tirsdag at Arafat må ta ansvaret for den økende volden i Midtøsten.

Også israelske aviser kommer med stadig kraftigere kritikk av Ariel Sharon og hans regjering. «Den håpløse regjeringen» er tittelen på lederartikkelen i avisa Ha'aretz i går.

Og den fortsetter:

«Han forkastet det saudiarabiske fredsinitiativet, i tillegg til å takke nei til det egyptiske forslaget om at han skulle møte Yassir Arafat. Med unntak av forslaget om buffersoner har ikke Sharon kommet med en eneste politisk idé som fører noen vei. (...) Dette tar bort ethvert håp om et alternativ, og kaster en mørk skygge over muligheten til å bringe visdom og fornuft tilbake i regionen,» avslutter avisa på lederplass.

Og mens lederne er uenige om hvordan de kan bli enige om en fredsløsning, fortsetter deres folk å dø.