Blodbadet i Algerie

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Nesten hver dag kommer det meldinger fra Algerie om nye massakrer, om menn som i fanatisk religiøs blodrus skjærer strupen over på uskyldige kvinner og barn. Resten av verden lar det skje, med bortvendt rygg.
  • Norske hjelpeorganisasjoner, Norges Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Amnesty International i Norge og Kirkens Nødhjelp, har med stigende forskrekkelse iakttatt politikere og regjeringers passivitet og unnfallenhet, og kom med et felles utspill: De ba om at FN hurtigst mulig opprettet en internasjonal granskingsgruppe som skulle grave fram sannheten om massakrene i Algerie og hvem som står bak dem.
  • Initiativet kom etter at en rapport fra Amnesty International mer enn antydet at ikke bare fanatiske terroristgrupper, men også regimet selv, har ansvaret for blodbadet i Algerie. Oppfordringen ble rettet direkte til den norske regjeringen, som ble bedt om at den, nettopp i et FN-innlegg, skulle foreslå opprettelsen av etterforskningsgruppa.
  • Regjeringen sa nei. Innlegget ble holdt uten at forslaget ble nevnt. Norge er svært bekymret over massakrene i Algerie, men understrekte i FN at det er regjeringen i Algerie som har hovedansvaret for å beskytte sin egen befolkning. Hvem skal beskytte dem mot sin egen regjering?
  • Norge nøyer seg med, som de fleste andre land, å fordømme massakrene, vel vitende om at det politiske maktspillet bak massakrene i det lukkede Algerie nok er mer komplisert enn hva de blodige fakta alene forteller. Regjeringens forklaring på at forslaget ikke ble tatt opp i FN, var at det var lagt fram for andre lands regjeringer som hadde avvist det. Hvorfor må Norge unnlate å gjøre noe, fordi andre land ikke vil? spurte de norske organisasjonene, og det spørsmålet stiller vi oss bak.
  • Særlig fordi Bondevik-regjeringen så sterkt har gått ut med sitt engasjement for menneskerettighetene generelt. Den begynte sitt utenrikspolitiske virke med en veldig kampanje for å få frigitt politiske fanger i Kina. Menneskerettighetene skal gjelde for alle, hvor som helst, og da er det vanskelig å skjønne at kvinner og barn i Algerie er mindre verdt å kjempe for enn Kinas politiske fanger.