Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Blodet på plastposen kom fra barnet

HARSTAD: De to knappenålsstore blodflekkene på plastpose-beviset i Bjarkøy-saken stammer med meget stor sannsynlighet fra guttebabyen, men rettsmedisinerne kan ikke fastslå hvordan blodet ble avsatt på posen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi gjør ingen vurderinger av hvordan flekkene er avsatt. Vår oppgave er å avgjøre om sporene har menneskelig opprinnelse, forklarte sakkyndig Bente Mevåg fra Rettsmedisinsk Institutt i Trondenes herredsrett mandag.

Hun kunne verken bekrefte eller avkrefte om de ørsmå blodflekkene kunne stamme fra en sprøyte som kommunelegen hadde brukt under gjenopplivingsforsøk. Sprøyten lå også i søpla sammen med plastposen og tørkepapiret som påtalemyndigheten mener Bjarkøy-kvinnen brukte til å kvele sin 19 dager gamle sønn.

Både plastposen og tørkepapiret ble grundig undersøkt for biologiske spor som blod, spytt og hudavsettinger. For kvinnens forsvarere er det et poeng om blodsporene på plastposen kan ha dryppet fra sprøyten som kommunelegen brukte.

Neppe drypp

Den sakkyndige biokjemikeren Bente Mevåg kunne ikke huske at de ørsmå blodsporene hadde karakter av å ha blitt dryppet på posen, men la vekt på at dette ikke inngår i undersøkelsene. Det er heller ikke mulig å avgjøre om blodet var rent eller utblandet.

Undersøkelsene av blodsporene på plastposen slo inn på alle de fire typebestemmelsene av DNA som instituttet rutinemessig sjekker ved en DNA-analyse.

- Vi slår ikke fast at blodet stammer fra en bestemt person. Men sporene på plastposen har samme karakteristika som den avdøde babyens blod, med en sannsynlighet for avvik på 1 til 10.000, forklarte Bente Mevåg. Hun er leder av gruppen ved Rettsmedisinsk Institutt som undersøker biologiske spor i kriminalsaker.

Uidentifisert flekk

Undersøkelsene av tørkepapiret som politiet mener ble brukt i forbindelse med kvelningen, avdekket ingen biologiske spor. En gulbrun flekk på papiret ble spesielt undersøkt, men prøvene ga negative resultat. Forsvarerne har bedt Kripos om å undersøke denne flekken som ikke skal ha menneskelig opprinnelse.

- At vi ikke fant noen biologiske spor på tørkepapiret kan ikke brukes i den ene eller den andre retningen, forklarte Bente Mevik.

(NTB)