Blodig aksje-uke

Etter langvarig oppgang stuper kursene på IT-aksjer. Norske IT-investorer har opplevd sin svarteste uke på svært lenge. Og verre skal det bli, tror teleprofessor Kåre Petter Hagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele uka har IT-aksjene på Oslo Børs falt som en stein. De ti øverste på taperlista er alle IT-selskaper.

Siden toppen 10. mars har kursene gått ned med i gjennomsnitt 15 prosent.

Blant IT-aksjene i det såkalte gråmarkedet (aksjer som ikke handles på børsen), ser det minst like dystert ut. Investorene skjelver, og har grunn til det, mener Kåre Petter Hagen, landets eneste professor i teleøkonomi.

- Det er helt usannsynlig at alle selskapene kan gå til himmels samtidig. Vi må regne med at det blir noen få store vinnere, og mange tapere. Kanskje lykkes bare én av ti.

- Og dermed vil kursene fortsette å rase?

- Ja, vi risikerer det. Når verdiene baserer seg på forventninger og framtidstro, kan bare en liten endring i stemningen føre til at utslagene blir store.

En kvinne sto bak

Det norske aksjemarkedet er svært følsomt for smitte fra det amerikanske markedet. De siste dagenes nedgang på Nasdaq-indeksen, som viser kursutviklingen for amerikanske IT-selskaper, har smittet direkte over på kursene her i landet.

Da den berømte aksjeanalytikeren Abby Cohen tirsdag sa at hun trodde gevinstmulighetene for teknologiaksjer nå er begrensede, reagerte aktørene i markedet momentant, og solgte unna.

Det siste året har antallet norske IT-selskaper vokst kraftig. Drevet fram av investeringsvillige nordmenn har kursene skutt i været. Størst har veksten vært for børsnoterte Opticom (verdi: 18 milliarder) og unoterte FAST (verdi: 23 milliarder).

Artikkelen fortsetter under annonsen

I gråmarkedet finnes også en mengde selskaper som er verdsatt til flere hundre millioner kroner, uten å ha annet å vise til enn en mer eller mindre god idé. Penger er de ikke i nærheten av å tjene, og utgiftene er store så det holder.

Som å spille Lotto

- Selskapenes kostnader er knyttet til investeringer for å få produktet til å fungere, sier Kåre Petter Hagen.

- De investerer i en markedsmulighet. Dermed er troen på framtida viktigst når slike selskaper prises.

Det hele kan sammenliknes med lotto. De som vinner, vinner mye, men det er umulig at mange vinner samtidig. Hagen frykter konsekvensene når boblene sprekker.

- Hvis selskapenes verdier viser seg ikke å være reelle, kan det få realøkonomiske virkninger. Det kan bli 80-årene om igjen: Man bruker penger man tror man har, som så viser seg å være bare luft.

- Risikerer vi en ny bølge med gjeldsofre?

- Det er jeg ikke sikker på. Foreløpig er det jo ikke noen folkesport å spekulere i disse IT-aksjene.

Fra hest til bil

Den nye økonomien åpner likevel for uante muligheter:

- Internett har redusert transaksjonskostnadene og fjernet distansebegrepet fundamentalt, særlig innenfor tjenestesektoren. Du kan sitte i Norge og gjøre et oppdrag i India. Du kan undervise folk i Australia via Internett. Den geografiske dimensjonen har langt på vei forsvunnet, påpeker professoren, som jobber ved Norges Handelshøyskole.

- Det at transaksjonskostnadene er nesten eliminert, gjør at ressursene kan utnyttes bedre. Det minner litt om situasjonen da bilen avløste hesten, mener Hagen.

- Men fremdeles har vi begrensninger i form av energi, arbeidskraft og kapital. Den fysiske produksjonen utøves på stedet, og varene må sendes på samme måte som før. Sånn sett har vi ikke fått noen ny virkelighet, de økonomiske lovene gjelder fremdeles. Men de kan tøyes litt lenger.

Spørsmålet er hvor langt.

torgeir.lorentzen@dagbladet.no

thor.sorum-johansen@dagbladet.no

BØRSEN SKJELVER PÅ INNSIDEN: Alt ser greit ut fra utsiden, men IT-selskapene på Oslo Børs har det ikke godt for tiden.