Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Blodige diamanter

Leonardo DiCaprio, en rosa diamant, borgerkrig i Sierra Leone. Diamantbransjen er bekymret for julesalget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GJENNOM HELE 90-tallet drev The Revolutionary United Front en brutal geriljakrig mot den lovlig valgte regjeringen i Sierra Leone. RUF kidnappet barn og brukte dem som soldater og prostituerte. De som skulle sloss, ble ofte tvunget til å drepe sin foreldre. Offiserene gnidde kokain i åpne sår på barnesoldatene for å gjøre dem fryktløse.Denne krigføringen ble finansiert ved salg av diamanter - bloddiamanter. Mange av dem havnet på halsen eller hånden til kvinner i vestlige land, som tegn på kjærlighet.

OM ET PAR måneder kommer Hollywoods versjon av borgerkrigen i det vestafrikanske landet, som vanlig sett gjennom blikket til «helten» - i dette tilfellet Leonardo DiCaprio, en gang betraktet som filmbyens edleste juvel. Han gikk ikke helt til bunns etter «Titanic», men markedsverdien hans har sunket. For tiden er han aktuell i Martin Scorseses kritikerroste «The Departed» og før jul kommer filmen som allerede har fått svært mye gratis PR, «Blood Diamond», der DiCaprio spiller en sørafrikansk leiesoldat som får tak i en sjelden, rosa diamant.Gratisreklamen har kommet fordi filmen skildrer Sierra Leone anno 1999, og ifølge De Beers, det Johannesburg-baserte diamantkartellet som kontrollerer 60 prosent av verdensmarkedet, er dette svært lenge siden. De Beers forsøkte først å få filmskaperne til å gjøre kinopublikum oppmerksomme på at filmen er fiksjon og at forholdene er helt annerledes i dag på grunn av den såkalte Kimberley-prosessen, et sertifiseringsregime som skal forhindre at «konflikt-diamanter» slipper ut på markedet. Regissør Ed Zwick nektet.

DERETTER RULLET De Beers i gang en PR-kampanje med helsides annonser for å forklare hvor hardt de jobber med å kontrollere hvor diamantene kommer fra. Målet med kampanjen er å øke avstanden i potensielle diamantkjøperes bevissthet mellom afrikanske barn som har fått armer og føtter kappet av med machete og diamantene som ligger i eksklusive butikkmontere.Resultatet er at folk blir nysgjerrige, både på filmen og diamantbransjen. Og jo flere som begynner å snakke om temaet, desto mer naturlig blir det å assosiere diamanter med lemlestede barn. Så vi kan trygt si at bransjen har et dilemma.

ER DETTE rettferdig? Har ikke «Kimberley» løst problemet og gitt alle parter god samvittighet? Ifølge kritikerne, blant dem Amnesty, er Kimberley-prosessen et bra tiltak, men det er altfor lett å lure systemet, for eksempel ved å smugle diamantene ut av et konfliktområde og late som om de kommer fra et annet land. Kanskje kan en film som «Blood Diamond» bidra til at et kompetent og uavhengig kontrollorgan kommer på plass I så fall kan vi alle kjøpe edle steiner med glitrende god samvittighet. Vi slipper å betrakte diamanter som komprimert lidelse. Den generelle plyndringen av Afrikas naturressurser fortsetter like helhjertet, men det kan vi leve med, bare vi ikke tvinges til å tenke på diamanter som drypper blod.