Sykehuskrisa

Blodrød alarm: - Isbad

Ap advarer om trange kår for sykehusene neste år. Sp mener regjeringen bør vurdere grep i revidert nasjonalbudsjett for å sikre sykehusøkonomien. Ap, Høyre og KrF sikrer flertall for den omstridte helseforetaksmodellen i en eller annen form.

TRANGE TIDER: Kalnes sykehus i Østfold er ett av mange sykehus som sliter med underskudd og må kutte. Foto: Shad Madian/Dagbladet
TRANGE TIDER: Kalnes sykehus i Østfold er ett av mange sykehus som sliter med underskudd og må kutte. Foto: Shad Madian/Dagbladet Vis mer
Publisert

Kostnadssprekk, rekordtrangt budsjett, mangel på leger og sykepleiere og krav om overskudd for å finansiere investeringer har ført sykehusene inn i en krise.

I styremøtet til det største helseforetaket, Helse Sør-Øst RHF, fredag, kalte styreleder Svein Gjedrem situasjonen for «et bevilgning isbad for sykehusene.» Kostnadsvekst og manglende prisjustering betyr 2,5 milliarder mindre å rutte med for sykehusene i regionen. Gjedrem vil ikke lenger snakke om å prioritere pasientgrupper, men «søke å skjerme.»

Hva gjør politikerne? Dagbladet har spurt samtlige partier på Stortinget om hva de vil gjøre, med økonomien og foretaksmodellen for sykehusdrift.

- Må ha økonomi-kontroll

- Skal vi sikre helsehjelp til pasienter over hele landet, er vi nødt til å ha kontroll på økonomien. Det betyr at vi må prioritere klokt og riktig, noe som også selvsagt er krevende. Vi ser at en stor grunn til den økonomiske situasjonen handler om høy bruk av innleie og vikarer. Dette må selvsagt ned. Men da må vi samtidig sikre at vi har tilstrekkelig med fagfolk, som vi må sikre faste og hele stillinger, sier Aps helsepolitiske talsperson, Cecilie Myrseth, til Dagbladet.

Hun sier 2023 også kommer til å være et økonomisk krevende år for Norge. Det vil merkes for helsetjenesten.

- Det må vi bare være ærlige om, sier Myrseth. Hun sier den største utfordringen er å sikre nok helsepersonell, nødvendige spesialister for å opprettholde en god og forsvarlig spesialisthelsetjeneste i hele landet.

- Hadde vi ikke stoppet høyresidens privatiseringsiver, så ville utfordringene med helsepersonell og situasjonen for sykehusene blitt enda verre, sier Myrseth.

SYKEHUSENGASJEMENT: Helsepolitikerne Bård Hoksrud (Frp), Hans Inge Myrvold (Sp) og Cecilie Myrseth (Ap) hører på appelanter under en demonstrasjon. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB
SYKEHUSENGASJEMENT: Helsepolitikerne Bård Hoksrud (Frp), Hans Inge Myrvold (Sp) og Cecilie Myrseth (Ap) hører på appelanter under en demonstrasjon. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

- Må ta nye grep

Helsepolitisk talsperson i det andre regjeringspartiet, Hans Inge Myrvold (Sp), erkjenner at budsjettet ikke reflekterer pris- og kostnadsveksten.

- Fra politisk side må en vurdere grep i revidert nasjonalbudsjett, sier Myrvold.

Han understreker at det er viktig å holde et stramt grep om kostnadsutviklingen. Han sier det er tatt flere grep, både for å løse fastlegekrisa og gjennom øremerking.

- Ikke butikk

Regjeringens budsjettpartner, SV, vil bruke mer penger på sykehusene.

- Vi må slutte å drive sykehusene som om de er en butikk som skal gå med overskudd. Det ser vi over hele landet nå at ikke virker. Sykehus som trenger investeringer, er nødt til å stramme inn på behandling og si opp folk. På kort sikt er det nødvendig med mer penger, og SV satte derfor av en milliard mer i vårt alternative budsjett, sier SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein.

MER PENGER: Sykehusene trenger mer penger, og skal ikke drives som butikk, ifølge SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein. Foto: Javad M.Parsa / NTB
MER PENGER: Sykehusene trenger mer penger, og skal ikke drives som butikk, ifølge SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein. Foto: Javad M.Parsa / NTB Vis mer

Rødt vil stoppe milliardlekkasjen til de kommersielle bemanningsbyråene ved å styrke grunnbemanninga og opprette offentlige bemanningsenheter. Partiet vil avvikle innsatsstyrt finansiering og øke sykehusenes basisfinansiering.

- Vi må sikre de som jobber på sykehusene bedre arbeidsvilkår slik at vi ikke mister flere helsepersonell. Drift og investeringer må skilles slik at ikke sykehusene presses til å gå med overskudd for å spare penger til helt nødvendige investeringer. Nå ser vi at pasienttilbud kuttes fordi betong er blitt dyrere, sier Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar.

Høyre bekymret

Det største opposisjonspartiet, Høyre, er bekymret for hvordan den svake sykehusøkonomien vil påvirke pasientenes ventetid.

- I Høyres alternative budsjett tilførte vi 500 millioner mer enn regjeringen, hvor vi også øremerket midler til kjøp av ledig kapasitet hos private. Det er urimelig at pasienter skal vente lenge på behandling når det er kapasitet hos private som også ønsker å bidra, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen. Høyre vil sikre et godt partnerskap mellom det offentlige og det private.

KORTE VENTETIDER: Den viktigste garantien mot en mer todelt helsetjeneste er en sterk offentlig helsetjeneste med korte ventetider, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Vidar Ruud / NTB
KORTE VENTETIDER: Den viktigste garantien mot en mer todelt helsetjeneste er en sterk offentlig helsetjeneste med korte ventetider, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

- Alvorlig krise

- Krisa sykehusene står i, er alvorlig. KrF foreslo to milliarder ekstra til sykehusene i 2023 sammenlignet med regjeringen fordi vi er sterkt bekymret for hvilke konsekvenser prisveksten vil få både for pasienter og ansette, sier KrF-leder og helsepolitisk talsperson Olaug Bollestad.

FRYKTER KONSEKVENSENE: KrF-lede Olaug Bollestad er bekymret over den økonomiske krisa i sykehusene og frykter for konsekvensene for pasienter og ansatte. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FRYKTER KONSEKVENSENE: KrF-lede Olaug Bollestad er bekymret over den økonomiske krisa i sykehusene og frykter for konsekvensene for pasienter og ansatte. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Venstre vil sikre helseforetakene tilstrekkelig grunnfinansiering. På lang sikt mener partiet det er viktig å forebygge framfor å drive med dyr behandling. - Vi skal behandle det vi må og forebygge det vi kan, sier stortingsrepresentant Alfred Bjørlo.

ÅPEN FOR PRIVATE: Venstre vil ha et sterkt offentlig helsevesen, men er positiv til private løsninger, sier Venstre-representant Alfred Bjørlo. Foto: Javad Parsa / NTB
ÅPEN FOR PRIVATE: Venstre vil ha et sterkt offentlig helsevesen, men er positiv til private løsninger, sier Venstre-representant Alfred Bjørlo. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

MDG vil bruke mer penger i statsbudsjettet til å løse fastlegekrisa og sykehuskrisa. Pasientfokus' representant Irene Ojala mener underfinansiering og dårlig styring fra foretakenes side er årsak til krisa.

- Helseforetaksmodellen har ført til en dreining av fokus fra pasienten til økonomi – og fra omsorg til effektivitet. Det fører blant annet til at helsepersonell slutter, sier Ojala.

- Byråkratiske mastodonter

Frp mener også sykehusene trenger mer penger.

- Helsekøene fortsetter å øke, nå som fritt behandlingsvalg avvikles, vil køene bare bli lengre. Samtidig har de regionale helseforetakene blitt byråkratiske mastodonter som bruker altfor mye ressurser på byråkrati. Jeg mener vi må se på hele organiseringen, sier Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud.

Flere partier gir foretaksmodellen, som ble innført av Stoltenberg I-regjeringen i 2002, mye av skylda for problemene i sykehusene. Modellen blir nå evaluert. Sykehusutvalget skal komme med forslag til justeringer i mars.

Vil skrote foretaksmodellen

SV vil avvikle foretaksmodellen, skille drift og investering og gjeninnføre politisk styring av sykehusene.

- Dette er helt nødvendige grep for å få tilbake kontrollen på sykehusdriften, og å legge til rette for et arbeidsliv det er mulig å stå i for alle helsepersonell, sier SVs Marian Hussein.

POLITISK STYRING: - Det må være fagfolkas vurderinger, befolkingens behov og politiske føringer som styrer sykehusene våre, sier helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
POLITISK STYRING: - Det må være fagfolkas vurderinger, befolkingens behov og politiske føringer som styrer sykehusene våre, sier helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Rødt vil også avvikle modellen og drifte sykehusene som forvaltningsorganer.

- Finansieringssystemet sykehusene driver etter, er laget for å imitere markedsøkonomi. Det legger føringer for at de alltid skal effektivisere, telle lønnsomhet og dreie tjenesten dit det er inntjening å hente. Det må være fagfolkas vurderinger, befolkingens behov og politiske føringer som styrer sykehusene våre, sier Røds Seher Aydar.

IKKE PROFITTBEDRIFT: Sykehus må ikke drives etter profitt, mener helsepolitisk talsperson i MDG, Kristoffer Robin Haug. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
IKKE PROFITTBEDRIFT: Sykehus må ikke drives etter profitt, mener helsepolitisk talsperson i MDG, Kristoffer Robin Haug. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

- Vi vil gå bort fra dagens foretaksmodell, som er et symptom på en grå måte å tenke sykehusdrift på, der man antar at man kan drive sykehus som en profittbedrift med intern konkurranse og effektiviseringspress, sier MDGs helsepolitiske talsperson Robil Kristoffer Haug.

BEDRE STYRING: Irene Ojala, stortingsrepresentant for partiet Pasientfokus i Finnmark, mener helseforetakene er for topptunge og byråkratiske. Vil endre eller fjerne modellen. Foto: Javad Parsa / NTB
BEDRE STYRING: Irene Ojala, stortingsrepresentant for partiet Pasientfokus i Finnmark, mener helseforetakene er for topptunge og byråkratiske. Vil endre eller fjerne modellen. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

Pasientfokus vil endre eller avskaffe foretaksmodellen. Irene Irene Ojala mener foretakene i dag har en topptung ledelse og en styring som ikke er i tråd med god samfunnsøkonomi, verken for pasientene eller for staten.

Venstre ønsker bedre politisk styring og vil utrede alternativer til foretaksmodellen.

Senterpartiet har programfestet å fjerne foretaksmodellen, men måtte gi tapt for Ap på Hurdalssjøen. Kompromisset ble en gjennomgang av modellen.

Men Myrvold sier: - Regjeringen har en tydelig linje om å endre styringsmodell og finansieringsformer. Det haster med å få vurdert reelle alternativer, som igjen kan sikre økonomisk bærekraft, framdrift og organisering.

Frp: - Ineffektiv modell

Frp har fristilt seg fra regjeringen de satt i på flere områder, og vil avvikle foretaksmodellen.

VIL SKROTE: Frp vil skrote foretaksmodellen og opprette et eget selskap for bygg av nye sykehus. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
VIL SKROTE: Frp vil skrote foretaksmodellen og opprette et eget selskap for bygg av nye sykehus. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Fremskrittspartiet mener foretaksmodellen er ineffektiv og legger opp til mer byråkrati. Vi vil ha direkte kobling mellom hvert enkelt sykehus og en nasjonal styringsenhet, så vi fjerner et unødvendig administrativt ledd. Hovedprioriteringen må alltid være å sikre at ressursene kommer pasientene til gode, sier Hoksrud. Frp vil ha et eget sykehusselskap som tar seg av de store satsinger innenfor sektoren.

Ap, Høyre og KrF vil uansett sikre flertall på Stortinget for helseforetaksmodellen i en eller annen form. Ap ønsker bedre demokratisk forankring, tiltak for å redusere markedstenkningen og bedre samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. KrF vil beholde foretaksmodellen, men ønsker mer politisk styring og andre justeringer. Høyre vil beholde modellen og avventer utvalgets konklusjoner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer