SKOGFLÅTT: Flåtten skaper stadig helseproblemer for folk og dyr som beveger seg i skog og mark. 
Foto: Kyrre Lien / SCANPIX .
SKOGFLÅTT: Flåtten skaper stadig helseproblemer for folk og dyr som beveger seg i skog og mark. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX .Vis mer

Blodsugeren sprer ny smitte

To nye flåttarter er oppdaget i Norge. Uhelbredelig flåttsykdom er på frammarsj.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): Som et ledd i sitt doktorgradsarbeid publiserte lege Gunnar Hasle og forskerkolleger i vinter en artikkel i tidsskriftet Journal of Parasitology om hvordan flått transporteres med trekkfugler.

Fant ny art Mellom 2003 og 2005 undersøkte de 9768 trekkfugler ved fire fugleobservatorier langs sørkysten av Norge.

- Vi påviste en flåttart som aldri har vært funnet i Norge før. Det var en larve av slekten Dermacentor, som satt på en løvsanger som ble fanget på Akerøya. Det må betydelige klimaendringer til for at den skal kunne etablere seg i Norge, men den finnes allerede i Nord-Tyskland, og vårt funn viser jo at det er fullt mulig for en ny flåttart å krysse Skagerak, sier Hasle.

Dermacentor reticulatus er vert for Babesia canis, som gir feber og anemi hos hunder, og Rickettsia-arten sp. RpA4, som man foreløpig ikke vet om kan forårsake sykdom. En rekke av de viktigste infeksjonssykdommene hos mennesker er imidlertid Rickettsia-arter.

Forskerne fant også en annen flåttart som ikke er etablert i Norge.

- Vi fant flere eksemplarer av flåttarten Hyalomma rufipes, som også tidligere har vært funnet på fugl. Denne er vert for Crim-Kongo hemorhagic fever, en farlig sykdom som er et økende problem i Tyrkia. Hyalomma klarer seg imidledrtid ikke langt nord for Middelhavet, og klimaendringene må komme langt, skal den gjøre seg gjeldende her, sier Gunnar Hasle, ekspert på tropesykdommer og eier av Reiseklinikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men dette viser at flått kan krysse geografiske barrierer ved å transporteres med fugler, påpeker han.

TBE-viruset Lyme borreliose er i dag den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge, opplyser Folkehelseinstituttet. I åra som kommer vil også en annen alvorlig flåttsykdom kunne spre seg.

Tick-borne encephalitis-viruset (TBE-viruset)kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet. Såkalt skogflåttencefalitt har de siste årene etablert seg i Norge. I åra 2006 til 2009 ble det registrert henholdsvis tre, tretten, ni og åtte sykdomstilfeller her til lands. Det finnes ingen kur mot TBE-viruset, men man kan vaksinere seg mot den farlige og i verste fall dødelige sykdommen.

- Vi har sett en økning av TBE i Nord-Europa, og klimaprediksjoner tilsier at denne økningen vil fortsette. Ser man 20 år framover, viser modeller at TBE vil spre seg videre i Norge, sier lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken.

I Norge vurderer Folkehelseinstituttet å gi TBE-vaksine til personer som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått i områdene der det er kjent forekomst av TBE-virus. De aktuelle kommunene er:

• Aust-Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand
• Vest-Agder: Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord

- Reell fare - Klimaendringer kan gi oss større utfordringer enn vi har i dag. Økning i TBE representerer en helt reell fare, og på et tidspunkt vil nok helsemyndighetene måtte gå ut med en mer generell anbefaling om vaksinasjon, sier Hasle.

Han viser til at det på Tromøy utenfor Arendal bor og ferierer rundt 10 000 mennesker. Der blir det nå registrert i gjennomsnitt ett TBE-tilfelle per år.

- Folk betaler gjerne for hepatitt B-vaksine når de skal til Thailand med kona. Sjansen for å få TBE-viruset på Tromøy er større allerede i dag, og det er en mye farligere sykdom enn hepatitt B, sier Gunnar Hasle.

Alvorlig nervelidelse Sykdomsbildet ved TBE-smitte kan variere fra lette symptomer til alvorlig nervelidelse. Det er vanlig med en første fase med feber, hodepine og muskelsmerter i ei ukes tid, opplyser Folkehelseinstituttet.

Etter ei feberfri uke, følger symptomer på hjernebetennelse i form av høyere og mer langvarig feber, verre hodesmerter, søvnløshet, forvirring, oppkast, nakkestivhet, muskelsmerter og lammelser hos rundt 30 prosent av de syke.

Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjons­vansker og søvnplager. Nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige og oppstår hos rundt ti prosent av dem som får skogflåttencefalitt.

Mindre enn én prosent dør av sykdommen i Vest- Europa. Rundt tre prosent av de smittede får varige lammelser. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn.

Samlet 7000 flått Tidligere studier fra Sørlandet Sykehus har vist at det kan være så få som 0,2 — 0,3 prosent av flått som er infisert med TBE-viruset. Det må derfor samles svært mange flått for å finne viruset.

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet søkte i samarbeid kontakt med lokalbefolkningen på Sørlandet for å finne lokaliteter med ekstra mye flått. Tusen skogflåttnymfer samt et mindre antall voksne ble samlet, rundt sju tusen flått til sammen.

I tillegg ble det prøvesamlet litt på ulike lokaliteter i Østfold. Det er flåttnymfene som oftest suger blod av mennesker.

De innsamlete flåttene er til analyse for TBE på avdeling for virologi på Folkehelseinstituttet.

FANT NY FLÅTTART: Lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
FANT NY FLÅTTART: Lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer