GRANSKET NOBEL LISTE: Historikeren Nikolai Brandal har gått gjennom lista over vinnere av Nobels fredspris og plukket ut de mest tvilsomme tilfellene.  Foto: Asbjørn Svarstad
GRANSKET NOBEL LISTE: Historikeren Nikolai Brandal har gått gjennom lista over vinnere av Nobels fredspris og plukket ut de mest tvilsomme tilfellene. Foto: Asbjørn SvarstadVis mer

Blodtørstige fredsprisvinnere

Ikke alle fredsprisvinnere var like fredelige. — Alfred Nobel ville snudd seg i graven ved synet av enkelte vinnere, hevder historikeren Nikolai Brandal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): - «Satiren døde den dagen Henry Kissinger fikk Nobels fredspris. Ingen kan overgå en slik vits!». Slik uttrykte den amerikanske filosofen og visesangeren Tom Lehrer seg lettere galgenhumoristisk - etter at Nobelprisen for 1973 var tildelt utenriksminister Richard Nixon og den nordvietnamesiske forhandlingslederen Le Duc Tho. (1911-1990).

I egenskap av å være amerikansk utenriksminister under Richard Nixon, bar Kissinger en stor del av ansvaret for amerikanernes strategi under krigen mot Nord-Vietnam — der det parallelt ble ført en folkerettsstridig og hemmelig krig inne i nabolandet Kambodsja. Unnskyldningen de brukte for å teppebombe også dette landet, var at fiendens soldater angivelig søkte tilflukt der. Kissinger hadde også fingrene borti blodige kupp mot lovlig valgte regimer i Latin-Amerika og spilte en viktig rolle når Øst-Timor blir besatt av Indonesia etter det som av mange omtales som et folkemord, sier historikeren Nikolai Brandal fra Universitetet i Oslo. Han er i disse dager bokaktuell med «De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig»:

Skulle ikke hatt
- Henry Kissinger (91) hører til helt øverst på lista over folk som aldri skulle ha fått Nobels fredspris. Tildelingen er ett av de utallige eksemplene på at komiteen har ønsket å styre og bidra i en pågående prosess — og ikke belønne for utført fredsarbeid, slik Alfred Nobel i utgangspunktet hadde tenkt det. Le Duc Tho (1911-1990), som fikk prisen sammen med Kissinger, nektet å ta i mot fredsprisen — rett og slett fordi det ikke var blitt fred i Vietnam.  USA og Sør-Vietnam brøt uavlatelig Paris-avtalen, nettopp den som var bakgrunnen for tildelingen.  Konflikten ble i stedet avsluttet med at nord-vietnameserne vant militært, tvang USA ut av landet — og gjenforente det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stor bredde
- Utpeking av vinnerne varierer — fra starten i 1901 - sterkt med de ulike komiteene og sammensettingen av disse.  Mens noen er opptatt av strengt å følge Nobels retningslinjer, ser vi hvordan andre velger å bruke den til å øve innflytelse på prosesser og aktuell politikk.  Ved å gi den til Røde Kors - som har skjedd fire ganger - kan det aldri bli voldsom kritikk.  Men når en amerikansk president får den, så vil det gjerne bli rabalder. Jo større risiko en tar, jo større er potensialet for både gevinst og fiasko — sett med komitemedlemmenes øyne, hevder Brandal.

VERST? Henry Kissingers fikk Nobels fredspris i 1973. Prisen figurerer på samtlige topplister over de verste utdelingene i prisens historie. Foto: Chip Somodevilla / Getty Images / AFP / NTB Scanpix
VERST? Henry Kissingers fikk Nobels fredspris i 1973. Prisen figurerer på samtlige topplister over de verste utdelingene i prisens historie. Foto: Chip Somodevilla / Getty Images / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Nobels miljøpris?
Nå ser vi at miljøvern i de siste åra er blitt trukket inn — via alt fra skogplanting til Al Gore, for å si det slik.  Det må vi vel forstå som et forsøk på å ta prisen inn i vår tid — og gjøre den mer relevant.  Skulle Nobel ha skrevet testamentet sitt i dag, ville han sikkert også ha tenkt på miljø.  Kanskje sågar med en egen pris, mener Nikolai Brandal.  

På kanten
 -I tilfellet Barak Obama (53) så står vi — ironisk nok - overfor kanskje den eneste vinneren som faktisk førte krig på det samme tidspunktet hvor prisen ble overlevert ham. USA var allerede dypt involvert i Afghanistan og Irak.  Når det i begrunnelsen blir slått fast at vinneren benytter seg av «ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati og samhandel mellom mennesker», må dette strengt tatt være noe Obama hadde utmerket seg med i tidsrommet fra han den 31. januar 2009 ble innsatt som amerikansk president, til den 6.februar samme år — da fristen for nomineringer gikk ut. Torbjørn Jagland ønsket altså helt åpenbart å bruke fredsprisen til å oppmuntre og forsterke prosesser som allerede var satt i gang.  Men en belønning for noe Obama hadde utrettet, kan det vel knapt nok ha vært.

Brutalt regime
Auguste Beernaert (1829-1912) hadde en stor del av æren for at det kunne etableres en internasjonal domstol i Haag, var også sentralt involvert i flere fredsprosesser og fikk derfor prisen for 1909. — Men tidligere hadde han - som mangeårig belgisk statsminister — ledet hele forvaltningen i det landet som undertrykte og utplyndret kolonien Kongo. Riktig nok var det ikke staten, men kongen selv som «eide» det afrikanske landet.  Men belgiere gjorde jobben for ham — og det med den ytterste brutalitet. Utbyttet havnet i Brussel, der vi fortsatt kan beundre de storslåtte bygningene som ble bygget for pengene.

Brutal kriger
Theodor Roosevelt (1858-1919) var på mange måter en villmann, som i lange perioder opererte med sin private hær, som blant annet ble satt inn under en grusom straffeekspedisjon på Cuba. De frivillige ble også satt inn mot meksikanere som fikk en ublid behandling på grensa.  Som tidligere president, gikk han etter utbruddet av første verdenskrig sterkt inn for at USA måtte bryte sin lange vane med å holde seg unna væpnede konflikter i Europa. Da Statene i 1917 gikk med i den første verdenskrig, var det ikke minst på grunn av Theodor Roosevelts innsats. Så prisen for 1919 kan vel kanskje også ses som både en takk for hjelpa for å ha slått tyskerne og få satt en stopper for det meningsløse blodbadet — selv om den formelt ble gitt fordi han bidro til å få stoppet krigen mellom Japan og Russland, påpeker Brandal.

FREDSPRISVINNER: Yasser Arafat fikk Nobels fredspris i 1994. - Arafat personlig var dypt involvert i mange av de palestinske terroranslagene mot europeiske, israelske og amerikanske mål på 1970 og -80-tallet og hadde med stor sikkerhet en del av ansvaret for massakren under sommer-OL 1972 i München, sier historiker Nikolai Brandal. Foto: Ammar Awad / Reuters / NTB Scanpix
FREDSPRISVINNER: Yasser Arafat fikk Nobels fredspris i 1994. - Arafat personlig var dypt involvert i mange av de palestinske terroranslagene mot europeiske, israelske og amerikanske mål på 1970 og -80-tallet og hadde med stor sikkerhet en del av ansvaret for massakren under sommer-OL 1972 i München, sier historiker Nikolai Brandal. Foto: Ammar Awad / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Ikke helt fredelig
- George Marshall (1880-1959) var den politikeren som utformet og gjennomførte et omfattende økonomisk hjelpeprogram for å få Vest-Europa på beina igjen etter den andre verdenskrig. Han hadde skaffet seg et navn som offiser og helt på slagmarken under første verdenskrig, og i tiden før USA gikk med i andre verdenskrig hadde han stått bak den massive oppbyggingen av hæren fra noen få hundre tusen mann til åtte millioner i de væpnede styrkene. Men i 1953 ble det fredspris på ham.

Gamle terrorister    
Anwar Sadat (1918-1981) og Menachem Begin (1913-1992) mottok i 1978 prisen på deling etter at de fikk til en fredsavtale mellom sine hjemland. — Den egyptiske statssjefen hadde deltatt i utallige krigshandlinger — og hadde med sikkerhet tråkket på menneskerettigheter gjennom hele sin karriere. Hans israelske motspiller — statsminister Begin — hadde i ungdomsåra var aktivist i den jødiske terrororganisasjonen Irgun, som brukte blodige metoder i kampen mot de britiske styrkene i Palestina. Blant annet var de ansvarlige for bombingen av Kong David Hotellet i Jerusalem, hvor nesten hundre mennesker - de fleste briter - døde, forklarer Nikolai Brandal.

Skurker og krigshissere
- Trekløveret Yasir Arafat (1929-2004), Shimon Peres (91) og Yitzhak Rabin (1922-1995) fikk prisen i 1994 for den såkalte Osloavtalen mellom palestinerne og israelerne.  Selv om både Arafat og Peres nok tok de en politisk og personlig risiko på å begi seg inn i Osloprosessen, er det ikke akkurat fredsvenner vi snakker om. Om man skal lage en liste over skurker og krigshissere i Midtøsten vil begge figurere høyt på listen. Det ser vi også i hvordan hele prosessen bråstoppet og kollapset da Yitzhak Rabin ble myrdet.  Han var den som virkelig hadde vilje til å få til en endelig fredsavtale. Historien viser at prosjektet klappet totalt sammen etter hans død. Rabin selv hadde som offiser deltatt i alle kriger siden Israels grunnleggelse, påpeker Nikolai Brandal-

På kanten av stupet
- Yasir Arafats organisasjon Fatah hadde som mål å drive væpna kamp for å frigjøre Palestina. Arafat personlig var dypt involvert i mange av de palestinske terroranslagene mot europeiske, israelske og amerikanske mål på 1970 og -80-tallet og hadde med stor sikkerhet en del av ansvaret for massakren under sommer-OL 1972 i München.  Da det norske fredsutspillet kom, befant Arafat seg på kanten av det politiske stupet. Nye ledere var kommet opp under intifadaen, og han måtte se i øynene at han var i ferd med å miste popularitet og støtte. Han måtte snart finne på noe drastisk — og dette var da løsningen han grep.  En del av belønningen var at han selv kunne vende tilbake til Vestbredden, der Fatah etablerte et selvstyre som var gjennomsyret av korrupsjon i et system som skulle minne om demokrati.

FØRTE KRIG - VANT FREDSPRISEN: Barack Obama er den eneste som har vært ansvarlig for aktiv krigføring og samtidig fått Fredsprisen. Foto: Saul Loeb / AFP / NTB Scanpix
FØRTE KRIG - VANT FREDSPRISEN: Barack Obama er den eneste som har vært ansvarlig for aktiv krigføring og samtidig fått Fredsprisen. Foto: Saul Loeb / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Israelske hauker
Shimon Peres er en gammel hauk som også har kjempet i alle israelske kriger — og som i 20 år kjempet med Rabin om makten i partiet deres. Yitzhak Rabin var den som tok størst personlig risiko og som turte å ta de første og nødvendige skrittene for å komme palestinerne i møte. Han hadde allerede greid å få i land en fredsavtale med Jordan — og bevist at han både ville og kunne.  Arafat og Peres ville alene aldri vært i stand til å få til noen avtale.

Da FN sviktet
FNs daværende generalsekretær Kofi Annan (76) må også — med sin fredspris fra 2001 — på lista over folk som ikke er helt fine i kanten. Det var ham personlig som beordret FN-styrkene ut av Rwanda i 1994 — og til tross for klare advarsler fra FNs øverste offiserer om at dette ville legge landet åpent for at hutuflertallet kunne gjennomføre et folkemord på tutsiene. Og nøyaktig dette skjedde, sier Brandal.

Selsom liste
- Vi må vel i sannhetens navn legge til at de fleste politikere — i alle fall dem fra de store nasjonene - i løpet av sine karrierer har vært involvert i avgjørelser som betydde krig — og overgrep som vi - sett med dagens øyne — ikke kan unnskylde eller en gang forklare.  Så lista over fredsprisvinnerne kan være både sjokkerende, selsom - og også underholdende - lesing, sier Nikolai Brandal.      

FAKTA
Den mest prestisjefylte fredsprisen, er den som bærer Alfred Nobels navn og deles ut en gang i året av en komite utpekt av det norske Stortinget.  En kandidat må oppfylle minst ett av tre krav som Nobel stilte i sitt testamente fra 1895: Vedkommende må ha bidratt til reduksjon av militærstyrker og arrangering av fredskongresser, samt ha bidratt til det han omtalte som «nasjonenes forbrødring». Den første utdelingen fant sted i 1901 og var en skandale i seg selv, fordi komiteen ikke alene valgte seg den franske «fredsapostelen» Frederic Passy (1822-1912), men lot ham dele den med sveitseren Henri Dunant (1828-1910). Sistnevnte fikk derved sin fortjente kreditt som opphavsmann for den internasjonale Røde Kors bevegelsen — en ære som mannens fiender i mange år hadde forhindret. Prisen ble ikke delt ut under første verdenskrig, og ble også droppet flere ganger på 1920-tallet, 30-tallet, samt under krigen fram til 1944. (Kilde:Wikipedia)

RWANDA: Kofi Annan var sjef for FNs fredsbevarende operasjon i Rwanda, men trakk troppene ut før folkemordet på 800 000 mennesker. Annan fikk Nobels fredspris i 2001 sammen med FN.Foto: Berit Roald / NTB sSanpix
RWANDA: Kofi Annan var sjef for FNs fredsbevarende operasjon i Rwanda, men trakk troppene ut før folkemordet på 800 000 mennesker. Annan fikk Nobels fredspris i 2001 sammen med FN.Foto: Berit Roald / NTB sSanpix Vis mer