Bråk på Balkan:

- Bløff

Spenningen mellom Serbia og Kosovo fortsetter å øke. To Balkan-eksperter mener det er viktig at konflikten løses diplomatisk, og det raskt.

TRAPPER OPP: Spenningen øker mellom Serbia og den tidligere provinsen Kosovo. Dette bildet viser serbiske militærkjøretøy som står langs grensen til Kosovo den 26. desember. Foto: Serbiske myndigheter/AP.
TRAPPER OPP: Spenningen øker mellom Serbia og den tidligere provinsen Kosovo. Dette bildet viser serbiske militærkjøretøy som står langs grensen til Kosovo den 26. desember. Foto: Serbiske myndigheter/AP. Vis mer
Publisert

Spenningen mellom Kosovo og Serbia fortsetter å øke.

Serbiske myndigheter har kunngjort en økt militær tilstedeværelse fra 1500 til 5000 soldater langs grensa til Nord-Kosovo, skriver BBC.

Tidligere i desember opplyste den serbiske presidenten, Aleksandar Vucic, at han kom til å be Nato om tillatelse til å sende inn serbiske styrker og politi inn i Kosovo.

Han gjorde det også klart at han visste at han ville få et avslag, skriver nyhetsbyrået Reuters.

- Kan fort utløse noe større

Konflikten er på ingen måte ny, men den økende spenningen kan i verste fall føre til en ny krig, mener statsviter og rådgiver Sylo Taraku i tankesmia Agenda. Han er selv fra Kosovo.

- Det er alvorlig fordi det oppstår situasjoner i Nord-Kosovo som kan eskalere og komme ut av kontroll. Da vil Kosovos politistyrker gå inn for å gjenopprette kontrollen, og det kan skje konfrontasjoner som kan gi Serbia påskudd om å sende inn sine styrker, sier Taraku til Dagbladet.

Balkan-forsker ved Universitetet i Oslo, Svein Mønnesland, tror ikke Vucic vil våge å sende inn styrkene, men at at det kan ha store konsekvenser for Europa dersom han gjør det.

- Skulle han gjøre det, så tror jeg vi får en væpnet konflikt som kan utvikle seg til noe større i Europa. Det er mange spenninger i alle nabolandene, og en konflikt ett sted kan fort utløse noe større, men jeg tror ikke det vil skje, sier forskeren.

TROR PÅ LØSNING: Balkan-forsker Svein Mønnesland tror ikke spenningen vil føre til en væpnet konflikt, men tror det blir store konsekvenser for Europa dersom det gjør det. Foto: Terje Bendiksby / NTB
TROR PÅ LØSNING: Balkan-forsker Svein Mønnesland tror ikke spenningen vil føre til en væpnet konflikt, men tror det blir store konsekvenser for Europa dersom det gjør det. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Ny ild i gammel konflikt

Kosovo var tidligere en provins i Serbia, men i 1998 ønsket albanerne å løsrive seg og bli en selvstendig stat. Dette resulterte i en væpnet krig som tok slutt i 1999, etter at Nato grep inn.

I 2008 erklærte Kosovo seg selvstendig, men Serbia har til den dag i dag ikke anerkjent dem. De ser dermed på Kosovo som en del av Serbia.

Spenningen blusset opp nok en gang da Kosovo tidligere i år krevde at serberne som bor i området måtte skaffe seg bilskilter fra Kosovo, og ikke Serbia.

I november sluttet også mange serbere som bor i Kosovo i sine høytstående stillinger, som en protest.

TROR PÅ DIPLOMATIEN: Sylo Takaku tror og håper at partene vil løse konflikten diplomatisk. Foto: Joseph Pessar.
TROR PÅ DIPLOMATIEN: Sylo Takaku tror og håper at partene vil løse konflikten diplomatisk. Foto: Joseph Pessar. Vis mer

- Spenningen blir utløst av administrative ting som bilskilt, men det handler om uavhengighet og grensestatus. Regjeringen i Kosovo mener at kosovo-serberne ikke kan leve som om de bor i Serbia, når de bor i Kosovo, sier han.

Mønnesland tror at protestene brukes for å vedlikeholde den anspente stemningen.

- Bilskiltene og det at offentlige tjenestemenn sa opp stillingene, er i min tolkning en måte å å skape en ustabil sitauasjon. Jeg tror det kommer av at Vucic er i en veldig trengt situasjon og vil vise seg som en handlekraftig politiker, sier Mønnesland.

- Bløff

Etter krigen i 1999 opprettet Nato også den fredsbevarende styrken «Kosovo Force» (KFOR), som siden har hatt tilstedeværelse i Kosovo.

Taraku mener at den økte serbiske tilstedeværelsen ved grensa oppleves som en reell trussel.

- Her i Norge tenker vi at Russland er en potensiell trussel, selv om de har anerkjent Norge. Tenk om Russland mente at Norge var russisk territorium. Da ville trusselen vært mye mer alvorlig. Kosovo har en sterkere nabo som ser på dem som sitt eget territorium og bygger opp spenning langs grensa, sier han.

Mønnesland tror at tilstedeværelsen langs grensa er for å ytterlige øke spenningen.

- Vucic har vært og besøkt grensa for å inspirere styrkene, men jeg tror det er en bløff. Det er ikke første gangen Serbia har gått i full beredskap, og det behøver ikke bety at det blir en militær konflikt. Nato har sagt at de vil reagere dersom Serbia skulle prøve seg på noe, sier Mønnesland.

SKYTER: 4.desember la en ukrainsk brigade ut denne videoen som skal vise det de omtaler som en «tankskrig». Video: Reuters. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Mener at KFOR ikke har nok styrker

KFOR har akkurat nå rundt 3800 personer i Kosovo, ifølge Nato. Taraku mener at dette ikke er nok.

- De vil ikke være i stand til å forsvare Kosovo med en gang. Tilstedeværelsen bør styrkes på grunn av spenningene, og kanskje også Norge bør bidra. Vi er ikke til stede, verken militært eller diplomatisk, og det er snakk om Europa.

Mønnesland sier at Kosovo er mye svakere stilt militært enn Serbia.

- Militært er Kosovo svake, men Nato-styrken er der og USA har stor tilstedeværelse. Det ville fort blitt en internasjonal konflikt, og det er ikke Serbia tjent med, sier han.

Søker EU-medlemskap

Serbia søkte om EU-medlemskap i 2009 og det er forventet at en beslutning tas innen 2025.

Taraku mener derfor at det er i både Serbias og Kosovos interesse å løse konflikten diplomatisk.

- Det må skje en eller annen gang. Serbia kan ikke integreres i EU eller Nato, uten å definere egne grenser. Så lenge de ser på Kosovo som sitt territorium, vil denne konflikten vedvare.

At Serbia ikke anerkjenner Kosovo, samt deres samarbeid med Russland, vil gjøre det vanskelig for EU å godkjenne et serbisk medlemskap, mener Mønnesland.

- Jeg tror ikke det er sikkert at Vucic egentlig vil ha et EU-medlemskap. Mange i Serbia vil heller ha samarbeid med med Russland enn med EU, sier han.

Ikke på talefot

Taraku mener at det er på tide for serberne «å komme seg videre».

- Før eller seinere bør de akseptere at Kosovo er blitt et selvstendig land og komme seg videre. Det er i deres interesse at de ser framover og blir kvitt Kosovo-problemene som de bruker så mye energi på. Dette er også noe som bremser hele regionens videre demokratisering og EU-integrasjon, sier Taraku.

Mønnesland tror at EU og USA vil fortsette å forsøke å roe ned partene for å drøfte mulige løsninger.

- Man må følge med på hva EU og USA kan få til av forhandlinger for å dempe denne konflikten. Begge parter har hisset seg opp og det er ingen vei tilbake. Disse to landene deres presidenter er ikke på talefot, så vi får følge med og se om det blir tatt noen internasjonale initiativ som kan roe situasjonen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer