Blogg, blogg

Ærlig talt, ass.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEI, jeg skal ikke starte med å forklare hva en blogg er. Bare peke på hvordan blogge-stilen tvinger journalistene i papiravisene ut i sin egen samtid. Mest tydelig er det i VG, hvor avisas journalister nå skriver det vi før i tida kalte «leserbrev» til leserne sine. De formulerer seg med andre ord mer muntlig, enkelt og kortfattet, med lenker, for å passe inn i nettsamtalen. Og det skjer på de liksom så betydningsfulle leder- og kommentarsidene. Dermed får også underholdningsjournalistene, nyhetsreporterne og kongehusekspertene slippe til på de, blunk, blunk, tunge sidene. Og de politiske kommentarjournalistene må jekke seg ned for å møte folket på like fot. De proffe bloggerne er nemlig uten respekt. Dessuten kan de være anonyme.

DET ER BRA. Det er ikke minst demokratisk. Nå kan alle være sin egen spaltist og som kjent er alltid noen bedre enn andre, mer kunnskapsrike, frekkere, morsommere. Som journalister er det. Hvilket minner meg på at vi har mye å lære når det gjelder å komme til saken. Som når lederen for VGs kommentaravdeling, Anders Giæver, forleden besværet seg over at Dagbladkonsernets nye magasin Memo ikke bringer særlig nytt til torgs i debatten om innvandring og det politisk korrekte. Eller ukorrekte. Eller ærlig talt, hvem orker lenger den ti år gamle debatten om hva som er korrekt? Eller som han skrev som svarte Giæver på nett: «Ja, ha - og poenget var?»

SÅNN SNAKKER vi jo ikke lenger når vi debatterer som voksne. Ordet i de gamle mediene er overtatt av de profesjonelle og trente debattantene, med toppolitikerne som verdensmesterne. Folk er redusert til stemmekveg for meningsmålerne, en ansiktsløs, regissert og jublende lydkulisse gjennom hele gullrekka til NRK. Realityaktører på samlebånd. Før var illsinte taxisjåfører med bladet fra levra selvskrevne hovedpersoner i TV 2-debattene. Nå må de nøye seg med å sende sms-er til inntekt for alle andre enn seg sjæl. «Stå på, Siv, hilsen Orkdal.» Eller enda bleikere: «Halla, folkens, men her i Ryenkrysset er det totalt kaos, altså,» når taxisjåfører og privatbilister får leke utenriksreportere på lufta i lokalsendinga med direkterapporter fra køen i rushtida.

SÅ KOM ikke her med på den ene siden og den andre, når budskapet om hvor utrolig teit det er å stille språkkrav til norske pensjonister i Spania, skal ut på bloggen. Eller at «halla, men nå har Dagbladet liksom funnet ut at det lønner seg med nyheter. Veldig, liksom.» Hilsen VG-blogger Stig Tore Laugen. Nettopp. Veeeldig, liksom, spør du meg. Da heller som vår mann fra Torshov, Ivan, sier det hver gang han ringer oss her i Dagbladet - og VG - når vi blir for vasne i klypene: «Halla, det er Ivan», sier Ivan. «Du, han Mulla Krekar, vet du ...»

DEN AVISA som får Ivan som blogger, vinner valget. Eller hva tror DU? (Diskuter på www. Otmar Johansen,tyristsjef, 178312 Vadsø, Oslo 3.dotcom)