MÅTTE BØYE AV:
Sp-leder Liv Signe Navarsete sa Sps blasfemiforslag ble en belastning for regjeringen, men avviste at press fra statsminister Jens Stoltenberg fikk henne til å trekke det omstridte forslaget. Hun måtte svare på spørsmål om tilbaketrekningen i spørretimen i Stortinget onsdag.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
MÅTTE BØYE AV: Sp-leder Liv Signe Navarsete sa Sps blasfemiforslag ble en belastning for regjeringen, men avviste at press fra statsminister Jens Stoltenberg fikk henne til å trekke det omstridte forslaget. Hun måtte svare på spørsmål om tilbaketrekningen i spørretimen i Stortinget onsdag. Foto: Heiko Junge / SCANPIXVis mer

Bloggere senket regjeringens blasfemi-forslag

For første gang var det bloggere som satte den politiske dagsorden i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Fredag 19. desember sendte Justisdepartementet ut en pressemelding med denne overskriften: «Ny straffelov: Bedre vern mot hatefulle ytringer».

Der fortalte Knut Storberget (Ap) at regjeringen endelig hadde bestemt seg for å fjerne blasfemiparagrafen. Det som ikke fikk like mye oppmerksomhet var at regjeringen foreslo å utvide § 185 mot hatefulle ytringer:

«Regjeringen vil derfor foreslå å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.»

- Møtt med taushet
«Så hvordan reagerte norsk presse på at ytringsfriheten skal avgrenses fordi han kan føre til konflikter, og at norsk lovverk må endres på grunn av at enkelte innvandrergrupper ikke tåler det samme som trauste, kristne og etniske nordmenn? Med nær total taushet», skriver journalist Jon Hustad i Dag og Tid i artikkelen «redsla for religionskritikk» som kom ut 22. januar.

FORESLO ENDRINGER: Fredag 19. desember sendte Justisdepartementet ut en pressemelding med overskriften: «Ny straffelov: Bedre vern mot hatefulle ytringer». Foto: Cormnelius Poppe / SCANPIX Vis mer

En av de få tingene man kunne lese om saken i hovedmediene var en melding fra NTB om at «regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen.» Meldingen ble gjengitt i flere medier, blant annet TV 2, Nettavisen og DagenMagazinet. Så ble det stille.

- Slo ned som en bombe
Men på nettet var det annerledes. Samme dag som pressemeldingen ble sendt ut hadde den islamkritiske og verdikonservative nettstedet document.no og nettversjonen til Fri Tanke, avisen til Human-Etisk Forbund, store oppslag.

Ukene etter gikk debatten høyt i bloggeravisene, og en rekke bloggere skrev om saken nesten daglig. Den mest aktive var uten tvil, Hans Rustad, redaktør for document.no.

BLOGGER OM ISLAM: - De som anklager oss for slagside, har kanskje selv et problem, sier Hans Rustad til Dagbladet.no. Foto: PRIVAT Vis mer

- Forslaget slo jo ned som en bombe. Men det skulle ta lang tid før bomben detonerte, sier Rustad til Dagbladet.no.

Bloggere startet opprop
For det skulle ta nesten en måned før de store avisene og etermediene tok saken. Da hadde loven allerede blitt omtalt som et angrep på demokratiet i danske aviser. Så oppdaget NTB at Per Edgar Kokkvold hadde blitt intervjuet av Fri Tanke, og laget et kort sammendrag. Deretter ble Kokkvold intervjuet på Her og NÅ i NRK:

- Det er de forstyrrende, støytende, sjokkerende ytringene vi må verne. Kardemomme-loven trenger ikke vern, hevdet han.

23. januar fikk bloggerne endelig fullt gjennomslag for saken i norsk massemedier. Tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, Lars Gule, og journalist i document.no, Nina Hjerpset-Østli, hadde laget et opprop mot innstrammingen som folk kunne skrive under og sende til alle stortingsrepresentantene og regjeringen.

Mellom de som støttet opproppet var Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen, Anne B. Ragde, Bernt Hagtvet, Gunnar Skirbekk, Aslak Nore, Hege Storhaug, Walid al-Kubaisi og Francis Sejersted.

Trakk forslaget

Resten er historie. Da regjeringen trakk forslaget, hadde 8 267 mennesker skrevet under og 4 485 oppropp hadde blitt sendt ut. For første gang hadde bloggerne satt den politiske dagsorden i Norge.

FORSVARTE YTRINGSFRIHETEN: Forfatteren Ingvar Ambjørnsen skrev under på opprøret mot nye blasfemi-bestemelser. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX . Vis mer

- Vi har vært opptatt av disse temaene i lang tid. De har ligget og vaket i overflaten helt siden fatwaen mot forfatteren Salman Rushdie. Nå kom ikke angrepet utenfra, men innenfra, fra vår egen regjering. Det satte i gang noen reaksjoner, sier redaktør i document.no, Hans Rustad, til Dagbladet.no.

Rustad er spesielt glad over bredden i protestene.

- Folk som vanligvis inntar ulike posisjoner, sto samlet og slo ring om ytringsfriheten. Francis Sejersted svingte seg opp og Fritt Ord skrev på sine hjemmesider at det var å skru klokken to hundre å tilbake, sier Rustad.

- Tidsskille
Han mener protestene mot blasfemi-forslaget kan varsle et tidsskille.

- Toget gikk under karikaturstriden. Denne gangen skjedde det noe på eget initiativ. Det tror jeg var viktig, sier Rustad. Han mener bloggerne representerer den alternative offentligheten.

- Nå kan det nesten se ut som det er gammelmediene som ikke har kontakt med grasrota, sier Rustad. Han er kritisk til hvordan pressesstøtten fungerer i dag.

KRITISERER REGJERINGEN: Høyres Erna Solberg, Venstres LArs Sponheim, Fremskrittspartiets Siv Jensen og KrFs Dagfinn Høybråten kommenterte tilbaketrekningen av blasfemiforlaget etter spørretimen i Stortinget. Sp-leder Liv Signe Navarsete trakk onsdag Sps blasfemiforslag. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer

- Begrunnelsen for pressestøtten var mangfold, men når resultatet er konformitet og konsensus, burde man kanskje se på andre løsninger. Selv små midler kan utrette stort på Internett. En støtte til alternative stemmer på nettet kan være det som skal til for å sette fart i gammelmediene, sier Rustad.

- På kant med leserne
Redaktøren mener medier som Dagbladet, Aftenposten og NRK har kommet på kant med sine egne lesere.

- De føler ikke at mediene gjenspeiler deres syn og følelser. Seriøse nye nettsteder kan kanalisere følesene til en opinion, så det ikke ender i frustrasjon og det som verre er, sier Rustad.

Document.no-redaktøren jobber i mange år som utenriksjournalist i NTB.

- YDMYKET SENTERPARTIET: - Her er Senterpartiet blitt ydmyket, sier Fremskrittspartiets formann Siv Jensen til Dagbladet.no. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer

- Det var der jeg lærte det journalistiske håndverket og fikk respekt for kunnskapstilfanget i internasjonal presse, sier Rustad.

Startet egen avis
Da Rustad tok i mot sluttpakke i 2003, hadde et nytt fenomen blitt født: bloggene. En hver kunne starte sin egen avis.

- Document.no er et korrektiv til den etablerte medieoffentligheten, sier Rustad.

MEKTIGE JENS? Statsminister Jens Stoltenberg må seg slått av bloggere i blasfemi-saken. Fotor: Knut Falch / SCANPIX Vis mer

Document.no skriver ofte om vold begått av muslimer, konflikter mellom etniske grupper og man kan få inntrykk av Rustad har et pesimistisk framtidssyn. I kommentaren «Endelig» skriver Rustad:

«Man må ikke glemme hvem det er som truer hvem. Europeiske stater har fått et innslag av mennesker i befolkningen som ikke tåler ytringsfriheten og ønsker å true andre til taushet. Det rammer vilkårlig.»

Han avviser de som kritiserer avisen for å være islamofobe.

FORSVARTE FORSLAGET: I går forsvarte Statsminister Jens Stoltenberg regjeringens blasfemi-forslag. I dag ble det trukket. Fotor: Knut Falch / SCANPIX Vis mer

- De som anklager oss for slagside, har kanskje selv et problem, sier Rustad. Han forteller at nettsiden har måtte sette grenser for at ikke debatten skal skli ut.

- Mediene snør inne
- Vi er et korrektiv. Derfor må vi være selektive. Målet er opplysning og rasjonell debatt og analyse. Norske medier begynner å bli spesielle. De snør inne. Man må hente inspirasjonen utenfra. Folk ønsker seg noe annet, det merker vi, sier Rustad.

I dagens blogg, som han skriver fra landlige omgivelser i Eidsvoll, skriver Rustad at slaget om blasfemiloven er vunnet, men ikke krigen.

- Jeg var ikke før kommet inn døren fra et besøk i København før en ny bombe detonerte, også denne gangen signert Knut Storberget, sier Rustad. Denne gangen vil justisministeren tillate hijab i politiet.

- Jeg er redd denne kampen blir lang, sier Rustad.