Blues for Erling Moe

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En, to. En, .to og tre: Dette er historia fra Youngstorget. og Erling Moe AS, en blues for Boknafisk, krabbefar, torskemor og gammelsaltet sei. Skrøner og salg over disk. Dette er historia med flisete linjer tilbake til Folketeaterbygningen fra 1935 og lenge før det: den gamle Basarhallen, Lusefrans, bønder, moreller og fiskerogn.

Brusteinsball, brusteinskamp og et marked for det politiske manifest. Arbeid for alle, alle må stå. Lenge før Mamma Mia og avkledde byster og jålete menn med silketørkle i halsen.

Dette er en liten og ganske sliten bysang for Erling Moe AS, de blå lagerfrakker som har holdt stand i 70 år. Like lenge som Gro. Et refreng med stivt innpakningspapir og ei hvitkledd kassadame som sikkert husker de gule papirtierne.

Da femtiøringen var gull verdt og det ble kastet på stikka/lappet for livet, mens sjøfolk kom tilbake og dro ut. Dro ut. 5 øres-seil. Cinema Paradiso. På de sju hav. Eller var det 8? Jeg en dåre, så hvorfor ikke synge med på baksetet av en Tempo. 125 kubikk:

Erling Moe. Med saltvannstoner i bassen og tre grep etter stengetid. Den 30. april er det slutt. På fiskekaker, fiskepudding og en kikk inn i ei tid som ikke er. Og som aldri mer blir. Erling Moes blues for lutefisk, kveite og kanskje en kilo med lever. Pakket inn i minnene fra et Oslo uten den moderne angst. En spesialbutikk i hovedstaden blir borte. Igjen. Sic Gloria Rimi.

Dette er altså ei historie om Erling Moe på Youngstorget, en gammelmodig blues for levde mennesker og en Boknafisk, ei krabbe, noen torsk og husker noen gammelsaltet sei? Ikke det? Ikke det.

Pakk denne surresangen inn i et avispapir. Spis gårsdagens nyheter til middag og restene av våre bokstaver til kvelds Det kan være siste gang lirekassemannen står med hatten på snei. På torget en tidlig vårdag, mens jukeboksen på Teddys knitrer. For Erling Moe. AS blues og takk for fangsten.