Bo alene? Nei takk!

- Jeg kunne aldri ha bodd alene. Jeg hadde gått på veggene, sier Ruth-Anne, godt nedsunket i hjørnesofaen sammen med sine kollektivvenner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis du tror «Friends», «Ally McBeal» og «Seinfeld» bare er overflatiske tv-serier uten rot i virkeligheten, så tro om igjen. For når ungdomstida stadig blir utvidet betyr vennene mer. Og ungdommer rundt 30 år bor gjerne sammen i kollektiv.

Lever i tida

Selv om de ikke har tenkt over det, lever Ruth-Anne Tomtum (26), Eivind Nordmann (27), Royne Kreutz (32) og Arild Johansen (32) så i tida som det går an å gjøre. De er ikke tenåringer, men voksne mennesker med gode jobber. Ruth-Anne og Royne er single, Arild er ikke helt sikker på hva han er, mens Eivind har offisiell kjæreste. Tross tilbakelagt studietid og stabile inntekter har de fire valgt å bo i kollektiv. Hvorfor?

Ruth-Anne: - Fordi jeg vil ha selskap. Dessuten hadde jeg aldri hatt råd til noe eget så sentralt.

Royne: - Dessuten kan Ruth-Anne spandere middag på meg når jeg har dårlig råd.

Ruth-Anne og Royne er veteranene i bokollektivet i Pilestredet. Etter å ha delt sofakrok og oppvask i tre år, har de blitt bestevenner. Arild og Eivind flyttet inn i fjor høst, men er nå på vei ut. Hvorfor?

Eivind: - Jeg skal flytte sammen med kjæresten min. Etter å ha bodd i sju ulike kollektiv, skal jeg endelig bli sjef i egen leilighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Royne: - Ja, tror du nå det... At du blir sjef, mener jeg?

Arild: - Jeg vikarierer for ei jente som er ute og reiser. Når hun kommer tilbake, må jeg ut. Nå er jeg på utkikk etter å kjøpe noe.

Mens duften av nystekt Grandiosa siver ut av ovnen, går samtalen livlig om privatlivets fred og uskrevne husregler.

Bare venner

Royne: - Jeg innstilte meg kjapt på at de jentene jeg bor sammen med, bare er venner. De kan være sjarmerende og flotte, men likevel. Her går det en grense.

Ruth-Anne: - Helt enig! Jeg kunne aldri hatt sex med noen jeg bor sammen med, det hadde nesten blitt sånn bror- søster-aktig.

Selv om alle legger vekt på det sosiale ved å bo i kollektiv, føler ingen av de fire at bokollektivet er en erstatning for familie.

Fritt

Arild: - Familien er der uansett, selv om man kanskje ikke treffer dem så ofte. Bokollektiv er heller et alternativ for å slippe å bo alene.

Royne: - Dessuten er det utrolig fritt å bo i kollektiv. Du binder deg ikke til et sted og står mye friere til å bryte opp.

vibeke.madsen@dagbladet.no