DØR UTEN ANGER: Bob Dickerson fra Seattle i USA fikk beskjeden om at han har uhebredelig kreft allerede i 1999. Gan har siden gjjort alt ut av livet. Foto: RESULTS/Lesley Reed
DØR UTEN ANGER: Bob Dickerson fra Seattle i USA fikk beskjeden om at han har uhebredelig kreft allerede i 1999. Gan har siden gjjort alt ut av livet. Foto: RESULTS/Lesley ReedVis mer

Bob fikk vite han skulle dø i 1999. Siden har han viet livet til å hjelpe fattige: - Jeg angrer ingenting i livet

- Det beste jeg kunne gjøre var å hjelpe mennesker på fulltid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 1999 fikk Bob Dickerson vite at han har en uhelbredelig saktevoksende kreftsvulst. Legene ga ham en livsprognose: du kan leve i ett år til eller 20 år til.

Dickerson, som på den tida jobbet som advokat i firmaet han selv var medeier i, fikk beskjeden i september. Bare dager etterpå fortalte han kollegaene at han kom til å slutte i jobben. Ikke for å være hjemme og bekymre seg over sykdommen eller reise jorda rundt.

Mannen fra Seattle i delstaten Washington bestemte seg for å vie resten av livet til å bekjempe fattigdom, og forberedte seg selv på å dø uten å angre på livet som var gått.

Hjelper mennesker på fulltid 15 år er gått siden han fikk beskjeden. Dickerson gikk inn i den frivillige organisasjonen RESULTS, hvis mål er å ende fattigdom. Der har han vært leder for Seattle-gruppa og jobbet med fattigdomsbekjempelse, spesielt rettet mot barn.

- Jeg elsket jobbet jeg hadde som advokat, jeg fikk reise og lærte nye ting. Men jeg gjorde ikke verden til et bedre sted. Jeg husker mine foreldre, de både sa og gjorde ting for mennesker som virkelig inspirerte meg. Derfor gikk jeg inn for å hjelpe mennesker på fulltid, sier Dickerson til Dagbladet over telefon fra Seattle.

Siden har han jobbet med fattige barn og voksne direkte, men Dickerson beskrives også som en stor ressurs når det kommer til samfunnskontakt og lobbyvirksomhet opp mot politikere. Dickerson ble nylig hedret av kongressmedlem Adam Smith for sin lange innsats.

- Jeg har vært der hvor det har vært mest behov for meg, og hvor jeg kan gjøre en forskjell, sier han.

- Jeg vil ikke at min nekrolog skal leses som et sammendrag av en 30 minutters lang nyhetssending.

Dør uten å angre Dagbladet ble gjort kjent med Dickersons historie etter et blogginnlegg i storavisa New York Times. Der skriver han om å dø uten anger, som har blitt en livsvei for Seattle-mannen etter å ha fått kreftbudskapet.

- Jeg følte meg uansett heldig og ville hjelpe. USA er et land hvor folk stort sett er friske, men like fullt dør det mennesker hver dag, og de fattigste har mindre muligheter til å få helsehjelp, sier han.

Men hvordan håndterer man et dødsbudskap? Hvordan skal man forberede seg på å dø uten noe å angre på, og hva er det egentlig vi angrer på når vi dør? I en The Guardian-artikkel fra 2012, basert på boka «Top five regrets of the dying» -  hvor en australsk sykepleier som var hos døende pasienter har skrevet opp sine erfaringer - listes det opp fem punkter.

1. Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve det livet jeg selv ønsket og ikke det andre forventet av meg.

2. Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet så hardt.

3. Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å uttrykke mine følelser.

4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt bedre kontakt med vennene mine.

5. Jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å være lykkeligere.

- Har du ingenting du angrer på, Dickerson?

- Jeg har gjort feil, og avgjørelser jeg vil angre. Men jeg er kristen og tror på tilgivelse, og jeg vet jeg har blitt tilgitt. Jeg tror ikke Gud krever at noen er perfekte, men at vi gjør det beste vi kan. Jeg føler jeg kan si jeg har gjort det ofte. Jeg kunne sagt at jeg ville gjort det og det, men jeg angrer ingenting på det livet jeg har levd, sier han.

Finn din egen måte Dickerson forteller at hans allmenntilstand var bedre før. Han trenger mer søvn og har mindre energi. Likevel prøver han å holde det gående med frivillig arbeid. Selv mennesker som får en uhelbredelig diagnose kan gjøre en forskjell, mener han.

- Alle har et ansvar for seg selv, selv om de skulle bli syke. Man må gjøre sine egne valg, men det er viktig at alle tenker seg godt om og gjør valg basert på det. For meg er frivillig arbeid viktig. For andre kan en finere bil og en penere kjæreste være viktig.

- Det er viktig å ta de valgene basert på verdier, i mitt hode er alle mennesker like og jeg lever etter de verdiene. For meg er mine siste år tida der jeg kan gjøre en forskjell.

Ikke redd for å dø Dickerson forteller også at han har brukt mye av tida med familie og venner.

- Jeg føler meg veldig heldig. Jeg har hatt en fantastisk familie og mange bra ting som har skjedd meg. Jeg har også brukt mer av tida på å være takknemlig, sier han.

Legene har fortalt ham at døden ikke kommer til å være lidelsesfull. Det bil føles som han sovner inn, forteller Dickerson.

- Jeg er ikke redd for å møte døden i det hele tatt. Jeg har fått en advarsel og lever ikke i smerter. Dessuten tror jeg på et liv etter dette, sier han. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå døden og minske smerten fram til da, sier han.