Boka bukker under

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Drøye 500 år etter Gutenberg er det gute nacht og auf wiedersehen im Cyberspace. Lenge var sommeren tida for å sprade langs stranda og smugtitte på damenes lektyre og dens megetsigende bokomslag. Men mørke, digitale skyer truer. Hvordan skal man finne et påskudd for å slå av en prat, hvis hun ligger der med «Markens grøde» på elektronisk lesebrett eller hygger seg med «Krig og fred» på mobilen? Når papirboka dør, forsvinner muligheten til å vurdere badenymfene ut fra akkumulert kulturkapital og boklige preferanser, noe som kan ødelegge mang en potensiell romanse mellom litterære sjelevenner. Det er jo grenser for hva man kan «lese» ut av en bikini.

Inntil videre tar jeg sorgene på forskudd, her jeg sitter med en slafsete, solkremduftende paperback i neven, og tenker: Du er en truet art, min kjære trykksak. I London tynnes det i rekkene i bokgata Charing Cross Road. Fra USA kommer det jevnlig nyheter om blodige kutt i stab og ærverdige forlag som kneler. Her hjemme viser riktignok ferske tall fra Forleggerforeningen at omsetningen av bøker har økt med 3,2 prosent i første halvår, men storforlaget Aschehoug taper penger, først og fremst på havariet i Norli-kjeden, og Gyldendal skal kutte 25 årsverk og gi ut færre titler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det verste ligger imidlertid foran oss. Både personlig og på vegne av bokbransjen foreslår jeg at vi avlyser framtida. Den har lenge vært oppskrytt og bringer trolig ikke noe godt med seg. Det elektroniske lesebrettet vil spise opp papirboka. Pirater vil la forfatterne gå planken. Og strandlivet vil bli mest moro for kidsa.

Den digitale bokas ekspandering vil merkes av forlagene, for å si det forsiktig.

Bokhandlerne, derimot, merker allerede at papirboka har emigrert til Internett. Selv er jeg blant de verste synderne og det er utrolig hva som finnes der ute, etter at nettsteder som Amazon og Play ble bindeledd mellom bruktbokhandlere og den engelsklesende allmennhet. Tretti-førti kroner for en Ellroy eller Bellow, inkludert porto. Det må være lureri, tenker jeg. Den kommer aldri fram. Men ei uke seinere ligger den i postkassa, poststemplet New Zealand. Gulnet, slitt og klar til bruk. Selvsagt har jeg dårlig samvittighet. Bokhandlerne brekker ryggen, det samme gjør mitt postbud.

Det er ikke usannsynlig at det samme vil skje her hjemme. Det er i hvert fall min drøm. Utgangspunktet er at folk søker dit hvor de finner det mest komplette utvalget, det vil si på nettet. Her kan de velge mellom nye, brukte og digitale bøker. Alle som har brukte bøker å selge legger samtlige titler ut på norske versjoner av nettsteder som Amazon og Play. Her kan også forlagene legge ut sine restlagre. Samtidig overlever de fysiske bokhandlene ved å fusjonere med antikvariatene og installere EBM (Espresso Book Machine, finnes allerede), som med tilgang til millioner av titler kan trykke opp utgåtte eller vanskelig tilgjengelige bøker på få minutter. Dette kombineres med en ubeskrivelig hyggelig kafé som serverer byens beste kaffe og kanelboller. Hvilken idyll!

Slik kan vi bremse framskrittet og utsette nostalgien. Forhåpentligvis blir jeg både blind og dement før papirboka vandrer heden, slik at de lesende bikinidamene slipper å ligge der uforstyrret.