Boken og havresekken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bokprisene har, ifølge reportasjer i Aftenposten, de siste 20 åra økt vel 40 prosent mer enn prisen på andre varer og tjenester. Det viser en undersøkelse foretatt av forskerne Knut Løyland og Vidar Ringstad ved Telemarksforskning. I sin helhet publiseres den i neste nummer av Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, men ifølge Aftenposten konkluderer forskerne med at en av årsakene bak prisstigningen er å finne i den sterke forlagskonsentrasjonen.

Mens en vanlig innbundet norsk bok kostet 100 kroner i bokhandelen i 1980, må vi nå betale 349 kroner. Hadde boka fulgt konsumprisindeksen, skulle den ha kostet 274 kroner. Billigbøkene har økt enda mer, og det er særlig i 90-åra at prisene har steget. I samme tidsrom er det blitt langt billigere å produsere bøker. Og hele tida har bokbransjen vært omfattet av betydelige offentlige støtteordninger.

Norsk forlagsverden er preget av store markedsaktører. Skillet mellom forlag og bokhandler er utvisket: Bokhandlerkjeden Ark er heleid av Gyldendal, Aschehoug eier 50 prosent av Norli-gruppen - og bokklubbene er forlagenes virkelige melkeku. Dette gir de store forlagene betydelig makt og gjør dem prisledende. Men dermed får de også et større ansvar for å bevare mangfoldet i norsk bokbransje og for å forvalte de midlene det offentlige bidrar med på en forsvarlig måte.

Bransjeavtalen mellom forlag og bokhandlere er en viktig garantist for mangfoldighet og tilgjengelighet i det norske bokmarkedet. Den innebærer fastpris på bøkene utgivelsesåret og året etter, uansett hvor i landet de selges. Dagens avtale utløper i 2004, og forhandlinger om en ny er så vidt i gang. En eventuell ny avtale skal godkjennes av partene i juni, for så å oversendes Konkurransetilsynet for godkjenning. Tilsynet var ikke villig til å godkjenne avtalen forrige gang, men ble overprøvd av politikerne.

Når prisstigningen på bøker viser seg så formidabel som forskerne har kommet fram til, øker sjansene for at hele avtalen skrinlegges, noe som først og fremst går ut over dem som ikke sitter ved forhandlingsbordet: lesere og forfattere. Men bukkene har sjelden øye for annet enn havresekken, når de selv er satt til å passe den.