FRANKFURT (Dagbladet): «Å leve for å fortelle det» er tittelen på Gabriel Garcia Marquez' selvbiografi, som kommer ut på spansk i morgen. Livet er ikke det man har levd, skriver nobelprisvinneren. Men det man husker, og måten man husker det på, for å kunne gjenfortelle historien. Den som legger ut på vandring blant 336663 boktitler fra 110 land på bokmessa i Frankfurt, kan faktisk kjenne fortellingens kraft. Over børsens larm merkes katedralen.

FRANKFURT ER IKKE bare bøkenes høyborg, men også bankenes. Hvert år foregår det auksjoner på potensielle bestselgere. Men enhver forlegger, fra det største språkområde til det minste, vil fortelle deg at for å kjøpe ei bok på messe, må man faktisk ha falt for den. «I fell in love with it,» sier amerikaneren. «Jeg ble så rørt at jeg bare måtte ha den,» sier islendingen. Sånn sett er det fortsatt mulig for ei bok å treffe en leser - selv blant 336662 andre.

SELV OM Frankfurt er en handelsplass, er det lite som kjøpes her. Bindende avtaler inngås i forkant og etterkant. Man selger ikke, man plasserer . Man kjøper ikke, man orienterer seg. Det minner om boligvisninger. I en situasjon der tysk forlagsbransje - Europas økonomisk viktigste - er i krise, er det vanskeligere for amerikanerne å få de helt store forskuddene for sentrale forfattere. Tyskerne har en struktur med mange og geografisk spredte forlagshus. De tjener stadig mindre penger. Nå kjøpes de små opp av de store. Med politisk turbulens og en skjør økonomi, er det vanskeligere å få signatur på den prikkete linjen.