Bøker med biceps

Når boka møter stadig tøffere konkurranse fra andre medier, viser den hva den er laget av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRANKFURT (Dagbladet): «Å leve for å fortelle det» er tittelen på Gabriel Garcia Marquez' selvbiografi, som kommer ut på spansk i morgen. Livet er ikke det man har levd, skriver nobelprisvinneren. Men det man husker, og måten man husker det på, for å kunne gjenfortelle historien. Den som legger ut på vandring blant 336663 boktitler fra 110 land på bokmessa i Frankfurt, kan faktisk kjenne fortellingens kraft. Over børsens larm merkes katedralen.

FRANKFURT ER IKKE bare bøkenes høyborg, men også bankenes. Hvert år foregår det auksjoner på potensielle bestselgere. Men enhver forlegger, fra det største språkområde til det minste, vil fortelle deg at for å kjøpe ei bok på messe, må man faktisk ha falt for den. «I fell in love with it,» sier amerikaneren. «Jeg ble så rørt at jeg bare måtte ha den,» sier islendingen. Sånn sett er det fortsatt mulig for ei bok å treffe en leser - selv blant 336662 andre.

SELV OM Frankfurt er en handelsplass, er det lite som kjøpes her. Bindende avtaler inngås i forkant og etterkant. Man selger ikke, man plasserer . Man kjøper ikke, man orienterer seg. Det minner om boligvisninger. I en situasjon der tysk forlagsbransje - Europas økonomisk viktigste - er i krise, er det vanskeligere for amerikanerne å få de helt store forskuddene for sentrale forfattere. Tyskerne har en struktur med mange og geografisk spredte forlagshus. De tjener stadig mindre penger. Nå kjøpes de små opp av de store. Med politisk turbulens og en skjør økonomi, er det vanskeligere å få signatur på den prikkete linjen.

DET ER STILLERE i år, sier mange. Større forsiktighet. Men, som en amerikansk forlegger påpeker: Det sier de hvert år. Og hvert år sier de at det er umulig å se noen trender. Likevel er de fleste overbevist om at den store indiske og kinesiske bølgen er på hell. Muligens kommer Afrika. Amerikanerne har færre interessante forfattere å tilby, man må lete mer i Europa. Dessuten at genuint talent alltid blir sett - og godt betalt. Noen har hørt om noen som bød 50000 euro i forskudd på en europeisk roman, men ble avvist med et skuldertrekk fordi budrundene allerede hadde tatt av. Chic-lit-bøkene, med Bridget Jones i spissen, tilhører fortida. Og alle synes synd på det norske forlaget som har kjøpt en pastakokebok: Landet er teppebombet med kokebøker. Nå kommer reiselitteraturen.

E-BOKA ER DET uhyre lite snakk om. Derimot er bøker håndsatt med bly framtredende i den tyske hallen. Dette er tross alt Gutenbergs land. En blysatsmaskin på utstilling rører Ingvar Ambjørnsen til tårer: Han lærte å sette i bly på yrkesskolen, og det er tross alt ikke et århundre siden. Tyskerne er fantastisk flinke med kunstbøker, de har en hel hall full. Og utstillingene i de franske og italienske forlagene røper en estetisk sans som er et kunstgalleri verdig.

DEBATTEN OM FASTE priser splitter den norske bokbransjen. Tonen er merkbart kjøligere, og retorikken deretter: Jeg hørte noen kalle det en imperialistisk omfordelingskamp. Det enorme bokklubbsalget av Lars Saabye Christensens «Havlvbroren», som ga store inntekter til eierforlagene Aschehoug og Gyldendal til tross for at han kommer ut på Cappelen, har skjerpet motsetningene. Men britiske og amerikanske forleggere forteller om en bokhandlersituasjon som den man kunne se i filmen «You've got mail»: Store kjeder kliner seg tett inntil små kvalitetsbokhandlere, dumper prisene og presser de små ut av markedet. Resultatet er en ensretting av utvalget etter bestselgerlista i New York Times. Waterstones-kjeden i England, en gang et flaggskip, returnerer bokkasser fra småforlag uåpnet. Og kjeden WH Smiths opprinnelige bestilling på Booker-prisvinner Ian McEwans nye roman, var på null eksemplarer.

I DEN AMERIKANSKE hallen er det sikkerhetssjekk i år også. Hyllemeter fylt med «instant reminders», kaffebordsbøker om brannmenn og 11. september. Den datoen forandret amerikansk forlagsbransje - i et par uker. En tysk journalist beskrev stemningen på den mest berømte messebaren i fjor som å være siste natta på «Titanic»: Folk danset på bordene og hadde sex på damedo. Det var færre amerikanere i byen, og de som kom var anspente. Men i år er det business as usual , med champagne istedenfor dans på marmorbordene.

BOKA MØTER STADIG sterkere konkurranse fra andre medier. En dansk forlegger påpeker at hun tenker på hvilke historier som gjør seg best på TV - og unngår disse - når hun handler. Samtidig er det interessant å konstatere at boka står sterkere i interesse enn på mange år. Over hele Europa samler opplesninger og litterære arrangementer et nytt, ungt publikum. Siste nytt i USA er private lesesirkler. TV-stjernen Oprah Winfreys bokklubb har fått enorme salgstall på rimelig gode bøker. Ukjente forfattere er på Frokost-TV og mennesker som har problemer med å lese en bruksanvisning har begynt på sin første roman. Den kjente amerikanske forleggeren Gary Fisketjon sa det slik: Hun kjøper ingen av mine bøker, og jeg har aldri likt ei bok hun har valgt, men hun har gjort mer for boksalget enn noen annen.