Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bokstavtrohet

Konstitusjonsdomstolen i Moskva vurderer nå om Tatarstan kan innføre det latinske alfabetet. Men dette er mer enn et spørsmål om ord og bokstaver.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OVERDØVET

av de ødeleggende krigene i Tsjetsjenia og overskygget av andre, mer aggressive muslimske retninger, har Tatarstans muslimer i lang tid levd fredelig og relativt konfliktløst sammen med sine kristne og ateistiske landsmenn. Etnisk sett er det nokså nøyaktig like mange av russisk og mongolsk opprinnelse, og de fleste av mongolsk opprinnelse er muslimer. Republikken har i underkant av 4 millioner innbyggere, den ligger ved Volga og har utstrakt selvstyre, men er en del av Russland.

IFØLGE DEN TYSKE

frilansjournalisten Kai Ehlers, som besøkte Tatarstan i 2002, mener landets religiøse og politiske ledere at Tatarstan ligger nærmere Europa enn Russland, til tross for den geografiske beliggenheten. Den form for islam som har utviklet seg der, jadadismen, har fellestrekk med protestantismen. Retningen preges ikke av påbud, den er et indre anliggende og setter tilegnelse av kunnskap høyt. Derfor mener Ehlers samtalepartnere at deres islam passer et flerkulturelt samfunn - som Tatarstan for øvrig i høy grad er. Men nå vil Moskva fortelle hva man skal gjøre i Tatarstan - i bokstavelig forstand. Republikken vil nemlig bytte alfabet, fra det kyrilliske til det latinske, som andre tyrkisk-talende land bruker.

Kan de det? Nei, svarer Moskva: Ifølge en språklov fra 2002 skal alle folkeslag på den russiske statens territorium benytte det kyrilliske alfabetet. Jo da, sier tataristans parlament: Den loven strider mot grunnloven, som gir alle republikkene rett til å bestemme hvilket språk som skal være hovedspråk. Derfor er saken nå til behandling i Konstitusjonsdomstolen i Moskva.

UENIGHETEN OM

hvorvidt lyden «s» skal skrives «c» eller «s» er mer enn nok for å sette nasjonalistiske følelser i sving. Nå stemte allerede for 12 år siden vel 60 prosent av republikkens innbyggere for selvstendighet, men i og med at et «selvstendig» Tatarstan vil bli omringet av Russland på alle kanter, er full politisk suverenitet en umulighet. Så løste man problemet i 1994, med avtale om utstrakt selvstyre. Men likesom Russlands grunnlov, ble den avtalen til under en annen president, som ikke tok det så nøye med den russiske sentralmakten.

Det gjør derimot Putin. Det var under ham, i 2002, påbudet kom om at alle minoritetsspråk skal benytte det kyrilliske alfabetet. Bakgrunnen var at Tatarstan allerede da hadde vedtatt å gå over til det latinske alfabetet. «Vi ville tenke oss om hundre ganger før vi virkelig endret alfabet,» sa den tatarske presidenten Mintimer Sjaimiev i juni i år, til tross for den geografiske beliggenheten. «Problemet er at vi heller ikke kunne akseptere at vi ble nektet det.» Språkloven blir opplevd som maktmisbruk - slik tatarenes økende vilje til å ta det latinske i bruk blir nå.

MEN DET ER

både dyrt og komplisert å endre alfabet, og tatarene har de fleste av «sine egne» mot seg: 80 prosent av tatarene bor utenfor Tatarstan. Hvem skal sørge for at de får opplæring i det nye alfabetet, slik at ikke de tatarspråklige deles i to? Ikke desto mindre er alfabetene i Tatarstan blitt endret flere ganger før - hver gang i takt med skifte i politikken fra Moskva: Kort etter revolusjonen, da Sovjetunionen var internasjonalt orientert, utarbeidet lingvister i landet et system for å skrive tyrkiske språk med latinske bokstaver. Det russisk-provinsielle kyrilliske alfabetet var ikke noe for Verdensrevolusjonen.

IRONISK NOK

overtok Tyrkia dette systemet da landet ble nasjonalstat og gikk over fra arabisk til latinsk skrift. Tataristan gjorde det samme i 1927. Men så kom Stalin. Han ville at alle folkeslag skulle komme til hans rike, Russland. I 1939 fikk Tatarstan sitt kyrilliske alfabet.

Under Boris Jeltsin vedtok republikken både selvstendighet og overgang til det latinske alfabetet, uten å realisere noen av delene. Det er først nå, under Vladimir Putin, at man synes å mene alvor - i første omgang heldigvis bare med alfabetet. For Putin er i all sin framferd en sentralstatens mann. Han vil ha all kontroll, bukten og begge endene. Det er som bensin til de ulmende glør av opposisjon og selvstendighetstrang som måtte finnes i republikker som skiller seg ut språklig og etnisk. La oss håpe at tatarene er klokere, og at de virkelig står det europeiske mangfoldet nærmere enn den autoritære ensretting som kommer fra Moskva.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media