Bokvennen

Navn: Morten ClaussenAlder: 43Yrke: Forlegger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Ikke nok med at det går mot vår; i dag vil vi glede oss over at det fins folk blant oss som tilbyr alternativer til kikkerfjernsyn og tidas ualminnelige tomhet. I et kjellerlokale på Majorstua i Oslo holder forlaget Bokvennen til. Der driver Morten Claussen bokforlag, mens pappa Jan M. redigerer Norges største litterære tidsskrift.
  • Forlaget har som mål å tette de mange hull som fortsatt eksisterer i den felleseuropeiske veven, fordi så lite fortsatt eksisterer i norsk språkdrakt. Slik fikk vi i fjor, 140 år etter utgivelsen, Charles Baudelaires «Les fleurs du mal», oppsiktsvekkende godt oversatt til nynorsk av Haakon Dahlen, med tittelen «Det vondes blomar». I år har Bokvennen gitt oss et annet av verdenslitteraturens høydepunkter, Frangois Rabelais' «Pantagruel» og «Gargantua», skrevet i henholdsvis 1532 og 1534.
  • Det er et ambisiøst og svært lerret forlaget strekker opp. Med iren Lawrence Sternes bok «En følsom reise gjennom Frankrike og Italia» fra 1768 som opptakt, påbegynte Claussen i 1996 en serie på nærmere 40 romaner fra romantikken - hundreåret fra 1750. En annen serie, som han har kalt «Moderne Tider», innbefatter navn som Hesse, Flaubert, Kafka, Rimbaud, Baudelaire, Valéry, Lagerkvist, Beckett og Söderberg.
  • Morten Claussen er magister i idéhistorie, og skrev en avhandling om Samuel Beckett som seinere er utgitt som bok. Nå har han nettopp fullført en roman som skal utgis på Solum forlag. Det er en amerikabok med tittelen «Heartland», og undertittelen «Sam». Forfatteren kaller den en røverroman og en motvekt til den noe tyngre europeiske litteraturen han til daglig arbeider med. Han må ellers være en maurflittig sjel, med ikke mindre enn 20 oversettelser fra forskjellige språk.
  • Tidsskriftet Bokvennen har nå et opplag på drøye 4000. Det er folkelig anlagt, med stoff hentet fra hele det litterære spekter. Det har en antigloss utforming og er en reaksjon mot de skrikende, glansede bladene og tidsskriftene som blender oss i kioskhyllene. En hensikt er at det skal være en lise for trette øyne og et fotfeste for bokelskere, sier Morten Claussen. Redaksjonen er i den heldige situasjon at stofftilgangen er større enn behovet. Bladet fås i abonnement, og er ellers til salgs i bokhandler og antikvariater.
  • Økonomisk «humper det og går», takket være et velvillig trykkeri, bidrag fra Norsk kulturråd og en snill bank. Og et mammutsalg i ny og ne.