Bølgen kommer

Den regjering som vil tilfredsstille Frp-velgerne fins ikke. Men det vil de oppdage for seint.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRP MINNER meg om en kamerat jeg spilte litt tennis mot for mange år siden. Ingen av oss var gode. Vi var dårlige. Men han vant. På mine tabber. Ikke på sitt eget spill. Nå fosser Frp fram på meningsmålingene med noe av den samme taktikken. Carl I. Hagen og Siv Jensen analyserer spillet, utnytter motstandernes feil og skaffer seg lettkjøpte poeng. De arbeider smart, ikke hardt. De lot SVs Kristin Halvorsen bade i sin appelsinboikott-misère før de slo til, trygge på hva folk flest mente om den. Samme taktikk i feiden om Muhammed-tegningene. Der ventet partiet på at muslimske reaksjoner gikk over alle vestlige støvelskaft, før de sto fram som ytringsfrihetens hvite riddere. Bare middelaldrende redaktører husker at Carl I. Hagen i sin tid gikk til rettssak mot Rogalands Avis for ytringer han ikke likte. Så lenge Jonas Gahr Støre var i vinden og sanket stemmer til Ap, holdt Frp seg i ro. Frp utfordrer ikke helligdommer, med mindre de tilhører islam.

FRP\'S FRAMGANG har selvsagt mange forklaringer. Én er at det er blitt det eneste protestpartiet igjen på valen etter at SV gikk inn i regjering. De «uansvarlige» og «populistiske» fløypartiene er redusert til ett. Frp samler nå opp all misnøye. Det er nå det eneste partiet som har enkle og fristende løsninger. Det har ikke lenger konkurranse fra SV. Så lenge SV var i opposisjon ble misnøyen og kritikken mot ansvarligheten fordelt på to. Kristin Halvorsen holdt Carl I. Hagen i sjakk. Men ingen av partiene representerte noen reell trussel for Ap- eller Bondevik-regimer. Nå er Frp så truende at Ap\'s partisekretær Martin Kolberg peker ut Frp som hovedfiende. Det er et tveegget sverd. Det gir Frp motstand, men også oppmerksomhet. Dessuten må Ap spille rollen som kontrastvæske. Det faller ikke alltid like heldig ut.

FRP ER EGENTLIG negativ-varianten av et parti. Det huser alle dem som er misfornøyde med politikere og partier som sådan. Partiet representerer «folk flest» mot myndighetene, mot politikerne, mot byråkratene, mot alt som går «den lille mann» imot. Og det har straksløsninger på alle problemer fordi det vil bruke mer oljepenger enn alle andre partier. Det paradoksale er at Frp samtidig er det mest strømlinjeformede og sentralstyrte parti siden Ap i Haakon Lies dager. Nye Frp-medlemmer blir straks sendt på partikurs, mens de som melder seg inn i SV visstnok ikke engang får svar.

FRP ER DESSUTEN et rendyrket saksparti. Når vi legger sammen alle velgere de har fridd til i ulike saker, nærmer antallet nordmenn seg 40 millioner. Bare legg sammen alle bilister, skatte-, avgifts- og byråkratihatere, kristne, israelvenner, Amerika-elskere, eldre og syke og regn etter. Den som av og til veksler mellom å være bilist og syklist, forstår mitt poeng. Legg så til at vår tids største forsamlingslokale er tv-sofaen i enmannshusholdninger. Hvem kan bli engasjert i politikk under slike forhold?

FRP SPEILER på mange måter mediene. Det henvender seg til velgere som aviskjøpere. Grupper, klasser og kollektiver er erstattet av summen av enkeltindivider på et marked. Nyheter er fragmentariske og som skapt for Frp. Kommentarer, kronikker og analyser, som ser tingene i sammenheng, leses bare av en del av velgerne som ikke stemmer Frp. Det gjør heller ikke meningsytrerne. Det forsterker inntrykket blant Frp-sympatisører om at det er en konspirasjon av nedlatne fiffer som er mest opptatt av egen makt som styrer stat og medier. «Bare\'n Carl er på vårt parti», lyder omkvedet fra sympatisørene. Og de vil nok sørge for at han får makt. For de vil ikke like det den rødgrønne regjeringen serverer dem. Den regjering er ikke skapt som vil tilfredsstille Frp-velgerne. Men det vil de oppdage for seint. Det har store folkemasser gjort før i historien.

FOR NÅ spiller Frp rollen som Høyre-velgernes og næringslivsliberalistenes trojanske hest. De politiske tyngdelover og jevnlige tabber fra regjeringens side, vil gi Frp økt oppslutning. Høyre har forstått dette og er beredt til å sikre et mørkeblått flertall regjeringsmakten i 2009. Da vil «folk flest» bli tatt av en høyrebølge som vil komme like overraskende og kraftig som en tsunami.