Bolig-etablering stadig billigere

Selv om boligprisene bare stiger og stiger, har alle familietyper fått en stadig redusert inngangsbillett til boligmarkedet. Boligbarometeret viser at alle husstandstyper nå bruker mindre av sin inntekt til renter enn noen gang siden målingene begynte i 1992.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boligbarometeret utarbeides av Norges Eiendomsmeglerforbund og ECON, Senter for økonomisk analyse.

  Renteutgiftene til kjøp av ny bolig er i barometeret målt som andel av lønnsinntekt etter skatt.

 Selv om boligutgifter av typen kommunale avgifter og lignende, er holdt utenfor, viser tallene at etableringskostnadene for alle typer husstander neppe noen gang har vært lavere enn i dag.

Oppsiktsvekkende

Alle som har prøvd seg på boligmarkedet de siste åra, vil trolig finne tallene fra boligbarometeret ganske oppsiktsvekkende:

 Tallene viser at en gjennomsnittlig enslig boligkjøper betaler 18 prosent av sin lønnsinntekt etter skatt, i renter. For et ungt par utgjør rentebelastningen bare 10 prosent og for et etablert par er tallet sunket til seks prosent.

  I 1992, da målingene begynte, måtte et ungt par regne med å betale 18 prosent av sin inntekt etter skatt i renter for å skaffe seg en lånefinansiert bolig.

 For enslige gikk det med hele 30 prosent mens de etablerte ikke brukte mer enn 12 prosent av sin lønnsinntekt etter skatt for å betale renteutgiftene. Utgiftene har vært synkende for alle grupper i hele perioden.

50 prosent

Under en pressekonferanse i Oslo i dag sa formannen i Norges Eiendomsmeglerforbund, Espen Solum, at det i 1987 trolig gikk med nærmere 50 prosent av lønnsinntekt etter skatt for å betale renter ved boligkjøp. Det finnes ikke statistikk før 1992, men et anslag på 50 prosent er ikke grepet ut av lufta, sa Solum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

  Han mente disse tallene viste at den totale situasjon på boligmarkedet er fundamentalt annerledes i dag enn for 10 år siden. Det er en bedre sammenheng mellom prisen på brukte og nye boliger, folk kjøper ikke lenger boliger som er et nummer for store for deres inntekt og fremfor alt har landet en kjernesunn økonomi, hevdet Solum.

Regnestykket

Ikke minst de som i dag skal etablere seg på boligmarkedet, vil trolig ha vanskelig for å forstå at en slik etablering gjorde et tre ganger større innhogg i realdisponibel inntekt for 10 år siden.

 Tallene man opererer med fremkommer imidlertid etter en ganske nøktern analyse:

 For enslige førstegangs-etablerere baserer man seg på kjøp av leilighet i blokk med en opplåning på 80 prosent av kjøpesummen. Vedkommende antas å arbeide i en NHO-bedrift med bruttolønn på kr. 192 000.

 For førstegangsetablerende par er rekkehuset lagt til grunn med samme opplåning. Her forutsettes at begge jobber med brutto inntekter på henholdsvis kr. 232 000 og kr. 183 000.

 I det siste tilfellet er det lagt til grunn kjøp av enebolig med en opplåning på 50 prosent av kjøpesummen. Inntekten for det etablerte paret er basert på henholdsvis kr. 347 000 og kr. 202 000,-

Trenden viktigst

- Det viktigste med dette regnestykket er trenden, sier Espen Solum. Elementene i regnestykket er de samme fra år til år. Derfor er det uomtvistelig at etableringskostnadene for enslige og unge par nesten er halvert i forhold til realinntekten siden statistikken startet i 1992. For de etablerte er utgiftene definitivt halvert.

  - Vi vet ikke noe sikkert om tallene for de foregående år, men statistikken startet da boligmarkedet lå på et absolutt bunnivå. Det i seg selv forteller oss mye, sier formannen for eiendomsmeglerne.

(NTB)