Boligbyggingen går ned

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagens nyhet om at boligbyggingen går ned er den beste huseierne kunne få. Og siden de til enhver tid er langt flere enn antallet boligsøkere, er regjeringens politikk opplagt svært bra for det store flertall av velgerne. Jo mindre boligproduksjon, desto dyrere boliger både i nymarkedet og i bruktmarkedet. Slik kan de som allerede har bolig sikre seg en trygg alderdom.
  • At denne politikken bidrar til å stenge nykommerne ut av boligmarkedet, er selvsagt sørgelige greier for dem det gjelder. Men når markedet fungerer til flertallets fordel, vil selvsagt ikke Høyres boligminister Erna Solberg gjøre noe som helst for dem som ikke har råd til å komme inn i systemet. Statsråd Solberg er grei sånn: Hun prøver i hvert fall ikke å gi inntrykk av at hun gjør noe med saken, slik mellompartiene og Arbeiderpartiet gjør. I virkeligheten er det ingen av partiene som har hatt regjeringsmakt det siste tiåret som har gjort noe vesentlig for å lette adgangen til boliger for unge mennesker. SV derimot snakker mye om tiltak, og foreslår mer penger til Husbanken.
  • I det ideologiske klima som nå gjelder, er det neppe særlig rom for Husbanken i det hele tatt. At den går tom for penger før halve året er gått, bekymrer derfor ikke regjeringen. Er det tomt i Husbanken, kan de gå til hvilken som helst annen bank som mer enn gjerne låner ut penger til høy rente. Men når inngangsbilletten til boligmarkedet i de største byene nå er så høy at ungdom med store studielån og vanlig inntekt ikke har en sjanse til å komme inn, hjelper det lite med rikelig tilgang på lån i markedet. I dag har simpelthen ikke ungdom råd til krypinn i pressomkrådene der utdanningstilbudene og jobbene er. Og foreldrene har sin voksende kapital bundet nettopp i de stadig dyrere boligene.
  • Det blir antakelig ikke gjort noe med dette før boligmangelen blir definert som et tungt sosialt problem. Inntil da vil det gradvis utvikle seg i negativ retning. I øyeblikket styres norsk politikk av forestillinger om at det meste løses uten politikk. Derfor er det ingen grunn til å tro at den sittende regjering vil gå inn med tiltak som kan lette situasjonen for de boligsøkende. Dagens politikere husker ikke at det for noen tiår siden var en av politikkens viktigste områder å sikre at unge mennesker kunne skaffes bolig til overkommelig pris, at at fellesskapet måtte mobiliseres for dette formålet.