Boligparadokset

Hvor ble det av boligpolitikken?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To tekster. Den ene historisk. Den andre dagsaktuell. Til sammen beskriver de et paradoks: Aldri har vi bodd bedre, men hvor ble det av boligpolitikken? Det historiske dokumentet er Bjørn Bjørnsens første del av OBOS’ historie «Hele folket i hus – OBOS 1929-1970». Det andre dokumentet er et notat Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL) oversendte Stortingets kommunalkomité nylig i et håp om å få politikerne til å forstå behovet for en helhetlig boligpolitikk.

Bjørnsens bok inspirerer oss til å ta 20-bussen fra Galgeberg til Skøyen. Vi starter ved Galgeberg 3, et av OBOS aller første store boligprosjekter, passerer gamle boligblokker langs Finnmarksgata og Trondheimsveien, drar kjensel på bygningene som har vært kulisse for NRKs «Borettslaget» med Robert Stoltenbergs skikkelser, Narvestad, Linda, Ali og Pirka. Vi farer gjennom byen og ender etter hvert på Skøyen et par steinkast fra Casinetto. OBOS inntok også fine Frogner. Men gibortprisene fra 1983 (ca. 300 000 kroner i innskudd for 98 kvadrat) er forvandlet til nesten kaksepriser i 2007 (ca. 4,5 mill.).

På et litt springende vis tar Bjørnsen oss med på en reise gjennom bolighistorien i Oslo. Industrireising og tilflytting krevde boligbygging. Vi leser om bolignøden som eksisterte ved århundreskiftet, om ildsjelers engasjement for å kombinere organiserte arbeideres byggekompetanse med politisk talent for å planlegge, bygge og drive boligprosjekter som kunne gi byens stadig større befolkning gode boliger. Vi leser om Einar Gerhardsens engasjement og om tyske okkupanters ordentlighet. De betalte punktlig leie for boligene de okkuperte. Vi ser bilder av karer med sixpence og husmødre med ungeskokker rundt seg. Det var bruk for alle i gjenreisningens Norge. Kommunale og statlige myndigheter bidro til at de etter hvert fikk skikkelig husly til en pris som var overkommelig.

Notatet fra NBBL forteller en annen historie. Det konstaterer at «det foreliggende budsjettforslaget for 2008 bare i begrenset grad er egnet til å fremme de mål Stortinget og regjeringspartiene tidligere har trukket opp på det boligpolitiske området». Nesten resignert gir NBBL (som vi må anta har en rødgrønn sjel) uttrykk for bekymring for at det heller ikke i budsjettet for 2009 vil skje noe som kan revitalisere boligpolitikken.

Trenger vi en boligpolitikk hvis politikerne sørger for bostøtte til dem som ikke klarer seg selv på boligmarkedet? Høyre mener markedet ordner det meste og vil derfor redusere Husbanken til en ren sosialbank. Men mener regjeringspartiene det? Tror de at boretts- og boligbyggelag hver for seg er i stand til å gjøre etterkrigstidas blokkleiligheter egnet i dag? Klarer de å skaffe parkeringsareal, heiser, balkonger, isolasjon, energiøkonomiske løsninger, infrastruktur – hver for seg? Eller kreves det en overordnet boligpolitisk styring, som har et annet perspektiv enn det boligkjøpere, eiere, selgere og entreprenører og de enkelte borettslag klarer å ha hver for seg?

Jeg etterlyser en ny Stoltenberg i rollen som Narvestad.