Boligpolitikk for de rike

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Prisene på små leiligheter i de store byene ser bare ut til å fortsette å øke. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet blir stadig høyere for førstegangsetablerere. Denne situasjonen har bare forsterket seg de siste ti åra, går det fram av innstillingen fra Boligutvalget. Den såkalte boligkrisen er i størst grad konsentrert til pressområdene hvor utdanningstilbudet og jobbene finnes. Dit søker ungdom. Og ungdom er ofte enslige og trenger mange, små husvære.
  • Situasjonen på boligmarkedet har i praksis utviklet et nytt klasseskille, mellom de som har bolig og nyter godt av prisutviklingen, og de som ikke har. De som har gjort sin førstegangsinvestering, får del i verdistigningen på boligene og har dermed egenkapital til å ta nye lån for nye boliginvesteringer. Skattesystemet favoriserer også sterkt slike investeringer. Nordmenn som eier egen bolig, får hvert år 30 milliarder kroner i skattesubsidier fra staten, mens de som ikke eier bolig, bare får to milliarder.
  • Problemet er ikke nytt. Snarere tvert imot. I årevis har mediene skrevet om håpløse tilstander på boligmarkedet for ungdom og vanskeligstilte. Politikere har avgitt erklæringer og satt ned utvalg uten at situasjonen er blitt merkbart bedre. Det er blitt mer enn åpenbart at markedet ikke løser problemet. Samtidig virker realitetene slik at det er vanskelig for politikerne å foreslå en rettferdig boligpolitikk. Det parti som foreslår å fjerne rentefradraget for boliglån som et middel til å stagge prisveksten, eller å skattlegge utleie av egen bolig, eller å øke boligskatten, vil begå politisk selvmord. Fire av fem husholdninger eier egen bolig og er fornøyd med at prisene - og dermed deres egen formue - stiger. Den tilfredse majoritet vil tviholde på sine privilegier.
  • Dermed gjenstår tiltak for førstegangsetablerere, som hittil har vist seg å være puslete i forhold til behov og den generelle prisutvikling. Det politikerne bør gjøre, er å etablere og finansiere et marked for utleieboliger til leiepriser som offentlig ansatte, ungdom og vanskeligstilte kan betale. Slike ordninger vil bidra til å minske den økende kløften mellom de som har mye, og de som har lite.