Boligporno

Når hjemmet bare måles i penger, er krisa nær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det fantes tegn i tida på det vi hadde i vente: Menneskene hadde begynte å innrede hjemmene sine som boligannonser. Veggene ble ikke lenger malt i varme farger, men i eggehvitt eller magnolia. Innredningen var minimalistisk, flat, kjedelig og upersonlig. Folk designet hjemmene sine med et mål for øye – å selge heller enn å leve i dem. Men krisa var nær.

VÅREN 2006: Programleder Synnøve Skarbø blir med når eiendomsmekleren skal selge en funkisvilla. Han avslører de profesjonelle boligstylistenes hemmeligheter: Hvite flater gjør at leiligheten virker større. Alltid to sett vaser, puter, boller, symmetrisk oppstilt. I «Bolig til salgs» får du tips som viser hvordan du med letthet kan øke verdien på boligen din. I NRK sender programleder Hilde Hummelvoll familier bort et par dager. I programmet «Forandring fryder» pusser hun opp huset deres, det snekres, males, lakkes og bygges. Når familien kommer hjem, er verden som forandret. Og i «Ekstrem oppussing» på TV3 gir Asgeir Borgemoen mennesker et nytt hjem på ti dager. I alle disse programmene er det som om hjemmet er noe omsettbart, noe midlertidig, noe menneskene ikke selv får til. Hva er det egentlig som er i ferd med å skje?

BOLIGPORNO ER et begrep skapt av boligsynser Rosie Millard. «Boligporno er avhengighetsskapende» sa hun i 2002, ifølge avisa Le Monde diplomatique. Du finner ut hvor mye boligen din er verd. Kikker på boligannonsene i boligseksjonen. Ser på realitydokumentarer om bolig på tv. Vurderer om du vil flytte til en gammel gård på landet. I Storbritannia fantes det en mengde slike realityprogrammer på begynnelsen av 2000-tallet, og trenden kom også til Norge. Det finnes gode grunner til å tro at alle bladene, programmene og annonsene smittet over på vårt eget forbruksmønster.

I 2007 brukte vi ufattelige 40 milliarder på oppussing, og 70 prosent av oss var til enhver tid i gang med et hjemmeprosjekt. En bolig var ikke lenger et hjem, men en eiendom – en vare man kunne kjøpe og selge som aksjer. Kjøp, puss opp, selg, stikk fortjenesten i lomma – og begynn på nytt.

VÅREN 2009: Nå vet vi hvordan det gikk. På et år har boligprisene falt med ni prosent. Boligmarkedet står omtrent stille. Det tar månedsvis å få solgt en bolig. Det er ikke lenger så attraktivt å få ny takst av mekler, vurdere boligen for salg, drømme seg bort i boligannonsene. De fleste mennesker er tvert om tvunget til å sette pris på det hjemmet de har. Og skulle ikke det være godt nok?

DE FINNES ingen ro i et boligmarked som koker. Og da finanskrisa kom, ble boligdrømmene raskt kjølt ned. Hjemmet er menneskets grunnleggende vilkår for å eksistere, og slike verdier bør ikke reduseres til rene spekulasjonsobjekt.