(Hegnar.no): - De siste årene er vi stadig blitt overrasket over den relativt lave veksten i privat forbruk. Den har vært klart lavere enn veksten i husholdningenes disponible realinntekt, skriver Nordea i sin ferske rapport Nordisk Økonomisk Oversikt.

Vi sparer mer Banken peker også på at husholdningenes sparerate økt mye og nå er på mellom 9 og 10 prosent av inntekten. Det er historisk et svært høyt nivå for norske husholdninger.

Lave renter, et godt jobbmarked og høye boligpriser tvert imot burde ha trukket spareraten nedover.

Nordea skriver også i den ferske rapporten at den høye veksten i detaljomsetningen hittil i 2014 kunne være starten på periode hvor husholdningen reduserer sin sparing igjen. Nå tviler banken på det.

Det mest sannsynlige nå er at norske husholdninger reduserer sin netto finansielle formue, og at det dermed vil bli en mer avdempet forbruksvekst fremover enn den man har sett så langt i 2014.

«Det er også en av årsakene til at vi ikke venter at boligprisene vil fortsette å stige i samme tempo ut 2014 som det vi ha sett hittil i år. Boligprisene anslås om lag uendrede fra 2014 til 2015», tror Nordeas analytikere.

Fortsatt lave lånerente Og de som frykter høyere lånerenter kan trolig legge den til sides. Nordea venter fortsatt ingen renteøkning fra Norges Bank før etter 2015.

Banken mener at stigende arbeidsledighet, moderat lønnsvekst og en inflasjon under målet tilsier at Norges Bank ikke har noen hast med å sette opp renten.

Men dersom bankenes kunderenter skulle kuttes betydelig mer vil imidlertid Norges Bank kunne svare med en renteøkning, men Norges Bank vil i så fall gå forsiktig fram, siden man er redd for at kronen skal bli for sterk, heter det videre.

Økt ledighet Veksten i sysselsettingen har avtatt i det siste og Nordeas makrobilde tilsier at den forblir moderat.

- Selv om veksten i arbeidstilbudet også vil avta noe med et svakere arbeidsmarked, antas arbeidsledigheten å øke noe, sier Nordeas sjeføkonom, Steinar Juel.

- Noe høyere ledighet vil bidra til at lønnveksten i år og neste år blir mellom blir 3-3½ prosent, litt lavere enn i de sist årene, fortsetter Juel.

Lavere inflasjon Underliggende inflasjon har økt fra rundt 1 prosent for et år siden til nå 2½.

- Høyere importert prisstigning som følge av den kraftige kronesvekkelse det siste året bidro til dette, men hjemlig inflasjon har også økt, sier sjeføkonomen.

Han peker på at effekten av kronesvekkelsen vil avta framover samtidig som noe lavere lønnsvekst kan bidra til noe lavere hjemlig inflasjon, fortsetter han. På sikt regner han med en inflasjon på rundt 2 prosent.

Flere nyheter Gründer taper 67 prosent - føler seg overkjørt
- Vi venter fall i oljeinvesteringene
Rekordpriser gir rush til meglerne