Boligsalget kan utløse en skattebombe og splitte familier - slik løser du det

- Det er en skattefelle og et minefelt. Familiekranglene kan bli ganske store, sier skatteekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): - Foreldrene mine vil selge deler av leiligheten de har i Oslo til meg, skriver en av våre lesere. Foreldrene har ikke bodd der selv, men brukt den som sekundærbolig. Ett spørsmål blir da om de må betale ekstra skatt for kjøpesummen de får.

- La oss si leiligheten er taksert til fem millioner, og jeg kjøper for to millioner kroner. Én million skal være forskudd på arv, og de resterende to millionene kan også være forskudd på arv fordelt til meg og min bror. Men hvordan lønner det seg å dele opp dette regnestykket for å gjøre det mest mulig økonomisk, slik at vi ikke tappes av skatt til staten? spør leseren videre.

Vi har fått redaktør i Skattebetalerforeningens organ Skattebetaleren, Stig Flesland, til å se på spørsmålet.

Skattefelle og minefelt - Her har foreldrene en stor mulighet til å gå rett inn i en skattefelle som kan koste dem dyrt, og i tillegg hopper de midt ut i et minefelt når det gjelder arv og familieforhold, innleder han overfor Hegnar.no.

Før redaktøren utdyper, kommer han med en viktig påminnelse. - Når du selger en bolig du selv ikke bor i, er salget skattepliktig. Det store spørsmålet her er hva foreldrene betalte for leiligheten i sin tid, eller på skattespråket: hva inngangsverdien på leiligheten er, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gevinsten foreldrene sitter igjen med regnes ut slik: Salgssum (netto, fratrukket kostnader knyttet til salget) minus kjøpesum (tillagt eventuelle påkostninger på leiligheten i løpet av eiertiden). For enkelhets skyld forutsetter redaktøren at det ikke er kostnader knyttet til salget, og det ikke er gjort påkostninger på leiligheten.

- Hvis foreldrene kjøpte for 2,5 millioner, og taksten nå er fem millioner, har de en urealisert gevinst på 2,5 millioner kroner. Hvis de selger for to millioner til sin sønn, vil de ikke få noen skattepliktig gevinst, fordi salgssummen på to millioner er lavere enn inngangsverdien på 2,5 millioner kroner, sier Flesland.

Hva med tredjeparten? Men i mange tilfeller (som spørsmålet også antyder) forplikter kjøper seg til i tillegg å betale en sum til egne søsken for at de får kjøpe boligen billig av sine foreldre.

- På denne måten får en delt gaveelementet rettferdig mellom arvingene, påpeker redaktøren. Samtidig er det ifølge Flesland svært viktig å være klar over at en slik betaling også regnes som salgssum for foreldrene.

- Hvis gaven eller gavesalget er betinget av at kjøper skal betale noe til en tredjepart, regnes også denne betalingen med i salgssummen for selger, sier han.

- Dette betyr at hvis kjøper i eksempelet over, i tillegg til kjøpesummen på to millioner, skal betale 1,5 millioner til sin bror, blir altså foreldrenes utgangsverdi 3,5 millioner kroner. Brødrene har da i realiteten mottatt verdier for 1,5 millioner hver, men foreldrene må da skatte av en gevinst på én million kroner, forteller redaktøren videre.

Da slipper foreldrene skatt Altså: Betinges gaven eller gavesalget av at kjøper skal betale noe til en tredjepart, regnes altså denne betalingen med i salgssummen for selger.

- Hvis en i eksempelet over skal ha lik fordeling av verdiene mellom brødrene, er det best skattemessig at den ene får leiligheten, mot å betale 2,5 millioner kroner til sin bror. Brødrene har da fått like mye i forskudd på arv, og foreldrene slipper skatt fordi salgssum er lik inngangsverdi, sier Flesland.

- Evt. kan de selge til sønnen for 2,5 millioner kroner, og gi den andre egne midler av tilsvarende størrelse, fortsetter han.

Kime til familiekrangler Hvordan regnestykket ser ut, avhenger ifølge redaktøren selvsagt av hvilken inngangsverdi foreldrene har, derunder hva som er gjort av påkostninger i den tiden de har eid leiligheten.

- Når det er sagt: Vi i Skattebetalerforeningen opplever av og til at det oppstår ganske store familiekrangler i nettopp slike situasjoner. Både fordi arv fordeles ujevnt, at det er uenighet rundt verdsettelsen av boligen, og ikke minst fordi at det kan dukke opp skattemessige situasjoner ingen hadde forutsett - og som slår skjevt ut, sier Flesland.

- Det beste generelle rådet vi kan gi i en slik situasjon er å søke bistand dersom du ikke føler deg helt trygg. Det kan spare deg for en ganske stor skatteregning, avslutter Skattebetalerforeningens ekspert overfor Hegnar.no.

Flere nyheter
- Bivirkningene i boligmarkedet kan bli kraftige
Sjeføkonom om boligboble: - Vi utelukker det ikke
Spår boligprisene opp 22 prosent i Oslo