Boligskatt og stemmefiske

Det vil være ren galimatias å revidere boligskatten isolert fra den reformen av nærings- og kapitalbeskatningen som Stortinget også har pålagt regjeringen å utrede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konjunkturavgiften på nye næringsbygg ble unnfanget under nattlige møter på Hotell Plaza i Oslo i november i fjor. To måneder senere ble avgiften abortert. Affæren avslører slett politisk dømmekraft. Et vedtak om boligskatt, også gjort i Stortingets hektiske innspurt, kan vise seg å være like vettløst.

Vedtaket påla regjeringen å legge fram nye regler om boligtaksering innen 1. mai i år. Finansministeren forsøkte forgjeves å få gehør for viktigheten av å få frem et forsvarlig forberedt forslag. Men Venstre og Kristelig Folkeparti satte ham kniven på strupen. Høyre og Fremskrittspartiet sluttet seg gladelig til. Men først da også Senterpartiet slo følge, var slaget tapt. For Arbeiderpartiet var det en dolk i ryggen. Det var nemlig Ap som i 1997 sikret Sp flertall for den såkalte «Lundteigen-takseringen».

Valgkamp

I Stortinget ble det ikke lagt skjul på at hensikten er å trekke boligbeskatningen inn i høstens valgkamp. Det er viktig å merke seg 1) at disse opposisjonspartiene, unntatt Sp, går inn for å fjerne hele boligskatten, og 2) at de samme partiene vil få flertall i Stortinget om de siste meningsmålingene slår til. Det har de ikke i dag.

Så vil folk spørre om det ikke er utmerket å bli kvitt denne forhatte skatten. Jeg tror verken vedkommende politikere eller folk flest overskuer hva dette vil innebære i skattepolitisk rettferdsperspektiv.

I 40 år har skattefolk tryglet politikerne om et mer ensartet og rettferdig takseringssystem. Det er 32 år siden den første boligskattkomiteen ble satt ned. Nye komiteer og utredninger har kommet og gått. De fleste forslagene er ulykksaligvis blitt fremmet forut for valg. Alle er blitt avvist. Imens er boligbeskatningen blitt stadig skjevere og mer urettferdig! Fanden nøyde seg med å sette ned én komité for at intet skulle skje!

Skavankene

Ligningstakstene kan i dag variere fra ca. 10 til vel 100 prosent av boligens verdi. Systemet er grovt diskriminerende for ca. 300000 leieboere, blant dem våre fattigste og mest ressurssvake medborgere. Lav beskatning av kapital i bolig og fritidsbolig har betydelig effekt på både boligprisene og bruken av samfunnets ressurser (herunder arbeidskraft), jf. «boligpalasser» og «kaksehytter» til både to- og tresifrede millionbeløp.

Finansdepartementet har anslått den «snille» inntektsbeskatning av egne boliger til en «skatteutgift» på ca. 17,5 milliarder kroner. Det er mer enn det ville koste å sløyfe hele toppskatten og formuesskatten til staten!

Samlet markedsverdi av egne boliger og hytter kan anslås til 1000 milliarder kroner, ligningstakstene til ca. 250 mrd. og gjelden til ca. 550 mrd. Det gir en ligningsmessig negativ formue på ca. 300 mrd. kroner. Illustrasjon: Gjelden på «Vaske-Bakkes» tre boliger og «hytte» kan anslås til ca. 100 mill. Ligningstakstene overstiger neppe 15- 20 mill. Han vil kunne ha minst 80 mill. i annen formue uten å få fem øre i formuesskatt. Kontrast: Pensjonist med gjeldfri bolig taksert til 120000 kroner og noen få tusen kroner på honnørkonto, får formuesskatt!

Negativ

Ved inntektsligningen for 1998 utgjorde samlet skatt på egen bolig ca. 1,6 mrd. kroner. Gjeldsfradragene reduserte skatten med vel 8,7 mrd. kroner. Det ga en negativ skatt på ca. 7 mrd. kroner. Det er nærliggende å se dette som subsidier, som andre må betale.

Dokumentavgiften, ren statsskatt på overdragelse av selveierboliger, utgjør nå mer enn hele boligskatten. Denne avgiften, med rette kalt «flytteskatten», vil i år innbringe 2,5 mrd. kroner. Det er tidobling i løpet av tjue år, uten pip fra politikerne. Illustrasjon: Ved salg av min enebolig vil kjøper måtte ut med ca. 60000 kroner i dokumentavgift. Det er 50 prosent mer enn all den boligskatt jeg har betalt i løpet av 30 eierår!

Konklusjon: Det vil være ren galimatias å revidere - enn si avvikle - boligskatten isolert fra den reform av nærings- og kapitalbeskatningen som Stortinget også har pålagt regjeringen å utrede.