Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bolivia kan falle fra hverandre

De tre rikeste provinsene har erklært selvstyre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Bolivia står nå i fare for å falle fra hverandre. Det søramerikanske landets tre rikeste provinser har erklært selvstyre, og en fjerde provins forventes å følge etter, melder BBC News.

Grunnen er landets nye grunnlovsutkast, som president Evo Morales formelt mottok lørdag. Grunnlovsutkastet innebærer sterkere sentralstyre fra regjeringen i La Paz, og presidenten framholder at den fattige indianske majoriteten i høylandet vil få større innflytelse og større velferd gjennom omfordeling av godene.

Den nye grunnloven blir ikke satt i kraft hvis den ikke får ja-flertall i to planlagte folkeavstemninger.

– Illegalt

De tre opprørske provinsene, Santa Cruz, Beni og Pando, som ligger i lavlandet, sitter på landets viktige gassreserver. Provinsenes politiske ledere mener grunnlovsutkastet er illegalt fordi det ble vedtatt uten landets største opposisjonsparti til stede, på grunn av boikott.

Provinspolitikerne har vedtatt sine egne lovforslag, som skal gå gjennom egne folkeavstemninger.

Sammen med den fjerde provinsen, Tarija, har opprørsprovinsene 35 prosent av Bolivias 9 millioner innbyggere.

President Morales har ikke tenkt å se gjennom fingrene med oppstanden.

«NÅ ER JEG SELVSTYRT»: En innbygger i Santa Cruz roper slagord og holder en plakat med påskriften «Nå er jeg selvstyrt» under provinsens egen feiring lørdag. Santa Cruz har vedtatt sitt eget grunnlovsutkast, i protest mot sentralmyndighetene i La Paz. Foto: ROBERTO CANDIA/AP/SCANPIX
«NÅ ER JEG SELVSTYRT»: En innbygger i Santa Cruz roper slagord og holder en plakat med påskriften «Nå er jeg selvstyrt» under provinsens egen feiring lørdag. Santa Cruz har vedtatt sitt eget grunnlovsutkast, i protest mot sentralmyndighetene i La Paz. Foto: ROBERTO CANDIA/AP/SCANPIX Vis mer

– Vi lar ikke noen splitte Bolivia, sa han bastant til de mange tilhengerne som feiret grunnlovsutkastet i La Paz, landets administrative hovedstad, på lørdag.

Samtidig med feiringen i La Paz holdt opprørsregionene sine egne feiringer.

– Vi skal feire de uavhengige regionenes fødsel, sier Rubert Gutierrez, en politiker fra Santa Cruz, der provinsforsamlingen blant annet har stemt for å beholde to tredjedeler av skatteinngangen selv.

Radikal

Den 48-årige tidligere kokabonden Morales er Bolivias første president med indiansk bakgrunn og kom til makten for partiet MAS (Bevegelse for sosialisme) etter valget i 2005, på et radikalt program som blant annet lovet større innflytelse for indianerne og større nasjonal kontroll over landets rike gasseressurser.

Presidenten er også en markant motstander av USAs forslag om å forby kokadyrking; Bolivia er blant Sør-Amerikas aller fattigste land, og er helt avhengig av framstilling og handel med kokain, som gir store inntekter.

Revisjonen av grunnloven er et viktig skritt i presidentens planer, men reformprosessen har også blottlagt landets store etniske og regionale skillelinjer, som nå er blitt enda dypere:

Morales gikk drastisk til verks etter at han kom til makten på nyåret i fjor; i løpet av sitt første år i presidentstolen rakk han å nasjonalisere Bolivias olje- og gassfelt og omfordele 30 000 kvadratkilometer jord fra landeierne til lokale bønder, ikke uten motstand fra landets jordbruksindustri.

Presidentens evne og vilje til å gjennomføre sitt politiske prosjekt følges med stor interesse fra utlandet, ikke minst fordi Bolivia er symbolsk viktig; det var her Che Guevara ble tatt til fange og drept av CIA-støttede regjeringsstyrker i 1967, i sitt forsøk på å gjennomføre en revolusjon i landet, etter kubansk mønster.

Morales har Cubas Fidel Castro og Venezuelas Hugo Chávez som sine politiske forbilder, og er en av stadig flere venstreradikale statsledere i Latin-Amerika; i Ecuador ble 44-årige Rafael Correa innsatt som president i januar, og i Nicaragua er sandinistene og Daniel Ortega tilbake ved makten etter flere års fravær, etter å ha vunnet valget i fjor.

Interaktivt kart: GOOGLE MAPS

DEN NYE GRUNNLOVEN: President Evo Morales holder opp grunnlovsutkastet i triumf etter formelt å ha mottatt det fra parlamentet.
MOTFEIRING: Opposisjonsleder og Santa Cruz-guvernør Ruben Costas jubler under lørdagens feiring av provinsens «uavhengighetserklæring». Befolkningen i det rike lavlandet, mange av dem spanskættede og høyreorienterte, vil ikke finne seg i at inntektene fra deres rike gassfelt blir omfordelt til de fattige indianerne i høylandet.
EVOS GRUNNFJELL: Indianere danser i gatene under paraden avholdt i La Paz for å feire overrekkelsen av forslaget til ny grunnlov.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media