Bolivia reiser seg

Høylandet i Bolivia har siden 1533 vært styrt av en liten klikk europeiske innvandrere. Men nå skal indianeren Evo Morales overta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valgskredet for Evo Morales i Bolivia virkelig runger mellom høye fjell og i dyp daler i det andinske landskapet, og det gir gjenlyd langt utenfor landets grenser. Men Morales står overfor store utfordringer for i det hele tatt å gjøre landet mulig å styre. Samtidig er de innenrikspolitiske snubletrådene så innvevd med utenrikspolitiske hensyn at alt han gjør følges nøye fra Washington til Buenos Aires, Santiago, Brasilia, Madrid og Brussel.

Valget av president i Bolivia er oppsiktsvekkende fra de fleste synsvinkler.For det første blir 46 år Morales 22. januar den første indianske presidenten i Bolivias 189 årige historie. Foreldrene er fra urfolkene quechua og aymará, som utgjør landets flertall. Ja, han blir den første innfødte herskeren over høylandet i Bolivia siden Atahualpa Inca ble henrettet av Francisco Pizarro 29. august 1533. I hele det tidligere Tahuantinsuyo (som vi ofte kaller Inka-riket) ser vi urfolkene reise seg. Nabolandet Peru valgte i 2001 Alejandro Toledo til landets første president av indiansk avstamning, og også i Ecuador har urfolkene tatt til motmæle.For det andre er Morales leder for koka-bøndene, og han har lovt å stanse det programmet som USA driver for å rive opp koka-plantene. I uminnelige tider har indianerne tygd koka-bladene for å mildne hardt slit. Men i USA ender de opp som kokain på gata. Det mener Morales USA får rydde opp i på hjemmebane. Bolivia har verdens tredje største koka-avling, etter Peru og Colombia.For det tredje har Morales og partiet han leder, Bevegelsen fram mot Sosialismen (MAS), lovt nasjonalt eierskap til landets naturrikdommer av gass og olje. De har allerede felt to presidenter i denne kampen. Bolivia har Sør-Amerikas største reserver av gass. Først skulle gassen føres til Chile og skipes derfra til USA. Men det ble fullt opprør, for mange i Bolivia vil ha tilbake den kysten landet tapte til Chile i Stillehavskrigen (1879- 83) og skipe gassen ut fra egen havn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har Brasil en rørledning for gass fra Bolivia og en avtale om kjøp. Brasilianske Petrobras, spanske Repsol, franske Total og britiske BP har alle investert i utvinning av hydrokarboner. Tidligere har Morales vært pådriveren for en lov som innførte opptil 50 prosent skatter og avgifter for petroleumsindustrien, men det var altså ikke nok. Hva Morales og MAS nå mener med «nasjonalisering» er uklart. Etter valgseieren forsikret Morales straks at det ikke er snakk om «å konfiskere eller å ekspropriere». De utenlandske oljeselskapene holder hodet lavt etter valget. Fattige Bolivia trenger sårt inntektene fra naturrikdommene, og kan neppe få til mye uten utenlandske partnere.

For det femte: Gassen splitter Bolivia. Naturrikdommene ligger i lavlandet i øst. Med den økonomiske hovedstaden Santa Cruz i spissen krever disse fylkene sjølstyre og en større andel av fortjenesten. Morales og hans tilhengere kommer fra den fattige høysletta og vil bruke rikdommene på økonomisk og sosial utvikling der. Et viktig løfte fra valgkampen er å sammenkalle til grunnlovgivende forsamling. I den nye grunnloven skal nyliberalismen begraves, naturressursene nasjonaliseres og urfolkene skal få politisk makt, har Morales krevd. Men samtidig skal fylkene i det store landet få mer makt. Sammenlagt kan dette få Bolivia til å sprekke.

For det sjette har Morales omgitt seg med venner i utlandet som USA ikke liker. Han omfavner Fidel Castro på Cuba og Hugo Chávez i Venezuela. Han kan snakke i utfordrende ordelag: «Jeg er Washingtons verste mareritt!» Men han har også venner som president Luiz Inácio «Lula» da Silva i Brasil. Morales inngår i et mønster der de fleste land i Sør-Amerika går mot venstre.Evo Morales er ikke så opptatt av ideologi, han leser lite og skriver enda mindre. Motstykket er visepresidenten hans, Álvaro García Linera, en framstående intellektuell, matematiker og sosiolog på 43 år. Han gjennomførte sine studier i fengsel etter å ha deltatt i geriljabevegelsen Tupac Katari, oppkalt etter en aymará-leder som gjorde opprør mot det spanske koloniveldet. Tross hvit hudfarge er han ideologen bak urfolkenes politisering.

Evo Morales har vunnet den største valgseieren i landets siste tjue år med urolig demokrati. Det er ingen fare for militære kupp, så han kan komme til å styre i alle de fem år han er valgt for. Men han har sannelig spent buen så høyt at den kan briste.