Bolivia reiser seg

Høylandet i Bolivia har siden 1533 vært styrt av en liten klikk europeiske innvandrere. Men nå skal indianeren Evo Morales overta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Valgskredet for Evo Morales i Bolivia virkelig runger mellom høye fjell og i dyp daler i det andinske landskapet, og det gir gjenlyd langt utenfor landets grenser. Men Morales står overfor store utfordringer for i det hele tatt å gjøre landet mulig å styre. Samtidig er de innenrikspolitiske snubletrådene så innvevd med utenrikspolitiske hensyn at alt han gjør følges nøye fra Washington til Buenos Aires, Santiago, Brasilia, Madrid og Brussel.

Valget av president i Bolivia er oppsiktsvekkende fra de fleste synsvinkler.For det første blir 46 år Morales 22. januar den første indianske presidenten i Bolivias 189 årige historie. Foreldrene er fra urfolkene quechua og aymará, som utgjør landets flertall. Ja, han blir den første innfødte herskeren over høylandet i Bolivia siden Atahualpa Inca ble henrettet av Francisco Pizarro 29. august 1533. I hele det tidligere Tahuantinsuyo (som vi ofte kaller Inka-riket) ser vi urfolkene reise seg. Nabolandet Peru valgte i 2001 Alejandro Toledo til landets første president av indiansk avstamning, og også i Ecuador har urfolkene tatt til motmæle.For det andre er Morales leder for koka-bøndene, og han har lovt å stanse det programmet som USA driver for å rive opp koka-plantene. I uminnelige tider har indianerne tygd koka-bladene for å mildne hardt slit. Men i USA ender de opp som kokain på gata. Det mener Morales USA får rydde opp i på hjemmebane. Bolivia har verdens tredje største koka-avling, etter Peru og Colombia.For det tredje har Morales og partiet han leder, Bevegelsen fram mot Sosialismen (MAS), lovt nasjonalt eierskap til landets naturrikdommer av gass og olje. De har allerede felt to presidenter i denne kampen. Bolivia har Sør-Amerikas største reserver av gass. Først skulle gassen føres til Chile og skipes derfra til USA. Men det ble fullt opprør, for mange i Bolivia vil ha tilbake den kysten landet tapte til Chile i Stillehavskrigen (1879- 83) og skipe gassen ut fra egen havn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer