TØFF MOTSTAND: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan satser på gjenvalg, men må regne med tøffere motstand enn ventet. Foto: Murad Sezer   / Reuters / NTB Scanpix
TØFF MOTSTAND: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan satser på gjenvalg, men må regne med tøffere motstand enn ventet. Foto: Murad Sezer / Reuters / NTB ScanpixVis mer

«Bølla» kan bli enda mektigere: - En trussel mot hele verden

Men Tyrkias president må regne med tøffere motstand enn ventet.

Da Storbritannias statsminister Theresa May i fjor utlyste nyvalg i mai i fjor, var det med en sterk tro på at hun kunne sikre et stort flertall i parlamentet.

Hun hadde tatt over som statsminister da David Cameron gikk av som følge av Brexit-sjokket ett år tidligere. Nå skulle hun styrke sin egen posisjon i forkant av de vanskelig Brexit-forhandlingene med EU.

Valget, som ble avholdt 8. juni, endte i et mageplask, og May kom ut på andre enden sterkt svekket. I stedet for å juble over en styrket posisjon, måtte hun danne en mindretallsregjering og unnskylde et elendig valgresultat som ble beskrevet som et «forbløffende selvmål».

- Jeg var ansvarlig for at vi havnet i dette rotet, og jeg skal få oss ut av det, sa May etter valget, mens hun gjentatte ganger ba om unnskyldning, ifølge The Guardian.

NYVALG: Tyrkias sterke mann Recep Tayyip Erdogan er ikke lenger så sikker på seier i søndagens valg. Hvordan kurderne stemmer, kan få mye å si.

Foto: Umit Bektas  / Reuters / NTB Scanpix
NYVALG: Tyrkias sterke mann Recep Tayyip Erdogan er ikke lenger så sikker på seier i søndagens valg. Hvordan kurderne stemmer, kan få mye å si. Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Blir mektigere

En annen som nå kan ende opp med å score et «forbløffende selvmål» er Tyrkias sterke mann, Recep Tayyip Erdogan (63).

Da han i april i år utlyste nyvalg, i stedet for å vente til høsten 2019, handlet det også om å konsolidere makta. Mektige Erdogan skulle bli mektigere.

«Bølla Erdogan er en trussel mot Tyrkia, og hele verden», skriver The Guardians utenrikskommentator Simon Tisdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han begrunner det med at Erdogan viser vilje til å bryte samarbeidet med Vesten, og at presidenten har beveget seg fra å være en «nabolagsbølle» til å utgjøre en geopolitisk trussel.

«Tyrkia er ikke lenger en pålitelig venn for Europa og USA», skriver Tisdal.

Han beskriver videre Erdogan som «en diktator, i alt annet enn navnet», som kommer til å sørge for ytterligere ustabilitet i Syria og Midtøsten for øvrig.

- Det er å ta ganske hardt i, sier Morten Myksvoll, redaktør for tyrkiskpolitikk.no og kommentator i Bergens Tidende, til Dagbladet.

Fengslet motstandere

Erdogan har de siste åra strammet kraftig inn på presse- og ytringsfriheten, kvittet seg med tusenvis av politiske motstandere i offentlige etater og ført en sterk antivestlig retorikk.

- Tyrkia er et demokrati, med en lang historie med frie valg. Det er også et demokrati med veldig store svakheter, og de siste åra har mange rettigheter blitt tilsidesatt. Det er også tydelig at årets valgkamp ikke har vært rettferdig. Det setter valgresultatets legitimitet i spill, sier Myksvoll.

Dersom Erdogan gjenvelges vil han som president få utvidet makt. Det sørget fjorårets omstridte folkeavstemning, som endte med en end om å endre landets grunnlov, for.

- Alt ligger til rette for at Erdogan blir enda mektigere, etter at grunnlovsendringene som ble vedtatt i fjor. Nå vil det meste av makta samles hos presidenten. Erdogans drøm er nettopp det, å samle mer makt i sine hender, sier Myksvoll og legger til:

- På veien dit har Erdogan demontert viktige deler av maktfordelingen i landet. En valgseier for Erdogan vil i enda større grad føre til et enmannsstyre, mener Myksvoll.

DETTE ER BAKGRUNNEN: President Recep Tayyip Erdogan har hisset på seg flere under hans politiske karriere. CNNs Becky Anderson gir en kort oppsummering. Video: CNN / Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer Vis mer

- Erdogan er stresset

Alle pilene pekte lenge i retning av en klar seier til den sittende presidenten.

For da valgkampen startet ledet Erdogan og partiet hans, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), stort. Alt tydet på at Tyrkias president skulle hale seieren greit i land. Når kort tid nå gjenstår før søndagens valg er ting langt mer usikkert.

For ferske meningsmålinger viser at AKP og alliansepartneren Nasjonal bevegelse (MHP) risikerer å tape flertallet i parlamentet.

Til og med Erdogan har nå åpnet for at han kan miste grepet om den folkevalgte forsamlingen, som får 600 plasser etter en endring vedtatt i fjor, ifølge NTB. Dersom AKP og MHP får færre enn 300 seter, åpner det for å lete etter en koalisjonspartner, opplyste presidenten til radiokanalen Kral FM.

- Men utsiktene til det er veldig, veldig små, sa Erdogan.

Det er mange tegn til at Erdogan og AKP er stresset, mener Myksvoll.

- I dag kom det rapporter om at bussene og T-banen i Ankara ikke går som normalt, fordi opposisjonskandidaten har et stort valgkampmøte i byen. Media er også underlagt full kontroll av Erdogan, og opposisjonen slipper nesten ikke til. Det er ikke en rettferdig valgkamp, sier han.

POPULÆR: Enorme folkemasser møtte opp for å lytte til presidentkandidat Muharrem Ince i den tyrkiske havnebyen Izmir torsdag. Ince regnes som en av de sterkeste utfordrerne til president Erdogan. Foto: Emre Tazegul / AFP
POPULÆR: Enorme folkemasser møtte opp for å lytte til presidentkandidat Muharrem Ince i den tyrkiske havnebyen Izmir torsdag. Ince regnes som en av de sterkeste utfordrerne til president Erdogan. Foto: Emre Tazegul / AFP Vis mer

Likevel ligger opposisjonen an til å gjøre et brakvalg.

Partiene i opposisjonsalliansen, som har samlet seg i en felles kamp mot den mektige Erdogan, får en oppslutning på 38,6 prosent, i en gallup utført av meningsmåleren Gezici.

Tror på Erdogan-seier

Det prokurdiske Demokratisk folkeparti (HDP), som ikke er en del av alliansen, får 12,1 prosent. Det er over sperregrensen, som i Tyrkia er satt til 10 prosent. Skulle valget ende slik, kan kurderne være med og nappe makten ut av hendene til AKP og deres nasjonalistiske allierte og gi den til opposisjonsalliansen.

Også i presidentvalget kan kurderne få en avgjørende betydning. I første omgang vil nok mange stemme for HDPs kandidat Selahattin Demirtas, som driver valgkamp fra fengselet, anklaget for forbindelser til det forbudte kurdiske partiet PKK.

Dersom Erdogan ikke lykkes med å få over halvparten av stemmene i søndagens valg, beveger valgkampen seg videre til en andre valgomgang. Da kan kurderne sørge for å gjøre ting langt vanskeligere for presidenten.

- Det mest realistiske er fortsatt at Erdogan vinner og at AKP fortsetter å styre parlamentet. Men i løpet av denne valgkampen har det blitt stadig mer sannsynlig at det vil gå til en annen runde. Det betyr to uker til med valgkamp, som kan bli krevende for Erdogan og AKP, mener Myksvoll.

- Finnes det noen realistisk setting der Erdogan er ferdig som president etter dette valget?

- For at det skal kunne skje så må han tape ganske klart.

STORMER LOKALER: Overvåkingsbilder fra CCTV som viser Tyrkiske soldater storme den statlige TV-kanalen TRT sine lokaler i Ankara natten da kuppforsøket skjedde, 15 juli 2016. Video: CCTV via Reuters Vis mer

- Små marginer

Myksvoll tør ikke å spå utfallet av valget for Erdogans del, men han er sikker på at det vil bli tøft.

- Det blir veldig jevnt, for det er snakk om veldig små marginer. Jeg tror det blir en andre runde i presidentvalget. Jeg tør ikke å spå hva som skjer etter det.

Søndagens valg avholdes mens Tyrkia fortsatt styres etter unntakslover etter kuppforsøket i 2016. I åra som fulgte har myndighetene gjennomført massearrestasjoner, og Erdogan anklages for å bli stadig mer autoritær. Opposisjonelle og mediefolk er blant dem som er satt bak lås og slå.