SEIER: President Recep Tayyip Erdogan møtte tilhengerne etter at han valg valget i Tyrkia søndag. Presidenten har nå sikret seg mer makt.
SEIER: President Recep Tayyip Erdogan møtte tilhengerne etter at han valg valget i Tyrkia søndag. Presidenten har nå sikret seg mer makt.Vis mer

«Bølla» kan sitte i 14 år: - En tilbakegang

Dagen etter valget stilles det spørsmål ved hvorvidt man skal stole på valgresultatet.

President Recep Tayyip Erdogans tilhengere jublet etter at han og AKP vant valget i Tyrkia søndag med 52,5 prosent av stemmene.

Dette betyr at Erdogan har sikret seg enda mer makt.

Den nye grunnloven som ble vedtatt i fjor, trer nå i kraft. Statsministerposten er nå langt ned, og makta er nå i presidentens hender.

Presidenten kan nå styre landet fra presidentpalasset. Saker må gjennom parlamentet, men der har han flertall.

Grunnloven bestemmer at presidenten kan sitte i to perioder, og inkluderer ikke de 16 årene Erdogan har styrt fram til nå. Det betyr at Erdogan kan sitte fram til 2032, dersom han blir valgt den neste perioden og han utlyser nyvalg på et eller annet tidspunkt.

- Får han sitte i 14 år til, har han hatt makta i 30 år uten å bryte grunnloven, sier Morten Myksvoll, redaktør for tyrkiskpolitikk.no og kommentator i Bergens Tidende, sier til Dagbladet.

PROTESTERER: Flere tok til gatene i Istanbul for å protestere etter Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans sier etter søndagens folkeavstemning. Dermed endres landets grunnlov og presidenten får større makt. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer

Anklages for manipulasjon

Erdogan, som tilhører det moderate islamistiske partiet AKP, var tidlig ute med å erklære valgseier basert på uoffisielle resultater. Da han talte til tilhengerne sine i Istanbul seint søndag, understreket han at folket har gitt ham fornyet tillit til å styre landet.

Hurriyet Daily News skriver dagen derpå at opposisjonspartiet CHP anklager det statlige nyhetsbyrået Anadolu Agency for å manipulere tallene.

Myksvoll, som selv var i Tyrkia i forbindelse med valget i helga, forklarer at opposisjonen i Tyrkia anklaget mediene for å gi inntrykk av at Erdogan ledet trygt.

- Det kom tidlig sterke tall fra Erdogan. Da AKP sa at 90 prosent av stemmene var talt opp, sa opposisjonen at 50 prosent av stemmene var talt opp. Opposisjonen mistenker at det var en taktikk for å demotivere deres valgobservatører og få dem til å gå hjem, sier Myksvoll.

Oppsummert forteller han at det var færre hendelser definert som valgjuks enn han hadde trodd det skulle være på forhånd.

I løpet av dagen er det ifølge Myksvoll ventet en rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om valgresultatets troverdighet. Valgobservatører fra Europarådet ble stoppet av tyrkisk politi og ble forhindret å observere valget. OSSE hadde observatører. To av dem ble nektet innreise i landet. Blant observatørene var stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp), og han meldte søndag at han fikk utført oppgaven uten problemer i valglokaler utenfor Ankara.

Overrasket

- Han var storfavoritt til å vinne, men det var likevel overraskende at han vant i første runde. En god del ting tyder på at valget ikke er helt rettferdig gjennomført, sier Morten Myksvoll, og trekker blant annet fram valgdekningen, hvor AKP har fått drevet mer valgkamp på statlig TV enn de andre partiene.

Etter at valgresultatet ble kjent, kom det sterke reaksjoner fra opposisjonen.

- Dette har vi ikke fortjent, sa en gråtende Ince-tilhenger ved CHPs hovedkontor i Ankara.

Andre tilhengere oppfordret ledelsen til å tale og fortelle dem hvor veien går videre, men ble møtt med stillhet.

Morten Myksvoll forteller at han tror det var bevisst strategi i frykt for protester og uro.

«Bølla»

The Guardian har kalt Erdogan «bølla».

«Bølla Erdogan er en trussel mot Tyrkia, og hele verden», skriver The Guardians utenrikskommentator Simon Tisdal.

Han begrunner det med at Erdogan viser vilje til å bryte samarbeidet med Vesten, og at presidenten har beveget seg fra å være en «nabolagsbølle» til å utgjøre en geopolitisk trussel.

«Tyrkia er ikke lenger en pålitelig venn for Europa og USA», skriver Tisdal.

Erdogan har de siste åra strammet kraftig inn på presse- og ytringsfriheten, kvittet seg med tusenvis av politiske motstandere i offentlige etater og ført en sterk antivestlig retorikk.

Myksvoll har tidligere uttalt til Dagbladet at han ikke er enig i «bølla»-kommentaren til The Guardian.

- Tyrkia er et demokrati med veldig store svakheter. Det er vanskelig å se for seg at Erdogan hadde blitt sittet om folk hadde stemt på opposisjonen. Landet har en sterk demokratisk ånd, men samfunnet er polarisert, sier Myksvoll.

Selv om Erdogan nå får mer makt, har landet vært i en verre tilstand før.

- Landet har hatt militærstyre flere ganger, og har hatt ettpartistyre. Dagens situasjon er langt fra det verste i tyrkisk historie, men det er en tilbakegang fra hvordan ting var for ti år siden, sier Morten Myksvoll.