VISTE ANSIKT: Dmytro Jarosj (i midten) leder den høyreekstreme Pravy Sektor (Høyre sektor). Under opptøyene i og rundt Maidan-plassen ledet han sine tropper i voldsomme kamper mot opprørspolitiet. Her taler han til folket i Kiev 21. februar. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VISTE ANSIKT: Dmytro Jarosj (i midten) leder den høyreekstreme Pravy Sektor (Høyre sektor). Under opptøyene i og rundt Maidan-plassen ledet han sine tropper i voldsomme kamper mot opprørspolitiet. Her taler han til folket i Kiev 21. februar. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Bølla som skremte Putin

Nå vil høyreekstreme Dmytro Jarosj (42) bli Ukrainas president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Maidan-plassen i Kiev denne vinteren var det nettopp Jarosj og hans menn i Pravy Sektor (Høyre Sektor) som ledet an. Det som startet som et bredt folkelige opprør, utviklet seg videre til Molotov-cocktails og finlandshetter. Men endte med skarpe våpen, nærmere 100 drepte og den russisk-vennlige president Viktor Janukovitsjs fall 22. februar.
Sist helg erklærte den kortklipte, muskelpakkede 42-åringen, som er etterlyst av russiske myndigheter for å oppfordre til terror, at han stiller til valg som president 25. mai.
-    Høyre sektor har vist sin lojalitet til frihetenes ideal. Nå trenger vi å vise fram vår bevegelse som et verktøy for lederskap, sa Jarosj til Time Magazine da han endelig ville vise ansikt også for et vestlig publikum.

Lav terskel for vold - Vi vet ennå ikke helt i detalj hvilken rolle Jarosj har spilt fram til nå. Men mye tyder på at Høyre Sektor hadde en  helt sentral rolle i de mest voldelige sammenstøtene på Maidan-plassen, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt til Dagbladet.
 
- Både Jarosj og organisasjonen ble på grunn av dette sett på med en viss respekt utover det ideologiske. De har en viss grad av trening og en lav terskel for voldsutøvelse, sier Bukkvoll. 

Jarosj er et barn av Sovjetunionen. Som sønn av to fabrikkarbeidende foreldre var han først ungkommunist før han ble med i en nasjonalistisk undergrunnsbevegelse i 1988. Noen måneder seinere ble han, trolig som straff, sendt som vernepliktig soldat til Sibir.

Da muren falt og Ukraina ble selvstendig, sultestreiket Jarosj for å bli overflyttet til hjemlandets hær. Uten å bli hørt, ifølge Time Magazine. 

Ingen sjanse Seniorforsker Bukkvoll er tvilende til hvor mye Jarosj blir hørt også i framtida.    
-  Nå kan mye tyde på at både Jarosj, samt Svoboda-partiet , modererer ideologien en del fordi Ukraina er avhengig av Vestens støtte. 

Det at de har den ideologiske ballasten kan være et hinder.
- Han har ingen sjanse i presidentvalget. Og jeg vet heller ikke hvorfor han i det hele tatt stiller. Han er så radikal at selv i Vest-Ukraina vil han nok oppnå begrenset støtte, mener Bukkvoll.

For Russlands president Vladimir Putin har nettopp de ultranasjonalistiske og fascistiske innslagene i det ukrainske opprøret vært brukt som påskudd for den militære operasjonen på den strategisk viktige russisk-vennlige Krim-halvøya.

- Hva er vår største bekymring? Vi ser volden som nasjonalistiske og antisemittistiske krefter utfører i enkelte deler av Ukraina, inkludert Kiev, sa Putin i sin tale 4. mars.

- I dag har Høyre Sektor en slags borgervernrolle i Kiev der medlemmer ofte opererer sammen med politiet. Men etter hvert som Maidan-plassens funksjon blir borte så vil man se at de har ingen stor folkelig støtte. Det er ingen stor radikal bevegelse i Ukraina, mener Bukkvoll.

- Bare tull Blant de andre høyrefløybevegelsene er det Svoboda som har fått mest gjennomslag med flere ministre i interimregjeringen.

- Høyre Sektor er så langt til høyre så man kan komme. Men dette er et flytende landskap. Svoboda har en ganske brun bakgrunn. Men i partiet er det et stort spenn.  De er blant annet assosiert med det ungarske høyreradikale partiet Jobbik. Svoboda er et parti som fikk cirka 10 prosent støtte ved sist valg, og må regnes med.
- Men det er også en forståelse i Ukraina nå at hvis de skal overleve så må de ha støtte fra Europa. Det er derfor mulig de legger bånd på seg, sier Bukkvoll.
   
-    For det at Ukraina skal bli tatt over av fascister og nasjonalister er bare tull, mener FFI-forskeren.

Dmytro Jarosj og Høyre sektor er uansett villig til å slåss. Som han sa tidlig i februar til Time Magazine:
- I alle år Ukraina har vært fritt og uavhengig, så har Russland drevet en systematisk, undertrykkende politikk mot landet.  Så selvsagt vil vi forberede oss på en konflikt mot dem.

PUTINS NEDERLAG: Russlands president Vladimir Putin møtte Ukrainas president Viktor Janukovitsj 7. februar i OL-byen Sotsji - 15 dager før parlamentet i Kiev stemte Janukovitsj ut av jobben.                                                               Foto: Reuters / NTB Scanpix
PUTINS NEDERLAG: Russlands president Vladimir Putin møtte Ukrainas president Viktor Janukovitsj 7. februar i OL-byen Sotsji - 15 dager før parlamentet i Kiev stemte Janukovitsj ut av jobben. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer