Bølla til Blair

I et forsvar for Tony Blair, avslører hans nærmeste hvorfor det gikk galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Noe av det første Gordon Brown lovet da han tok over som statsminister i Storbritannia var at aldri mer skulle politisk oppnevnte spesialrådgivere få så stor makt over embetsverket som under hans forgjenger, Tony Blair. Brown nevnte ingen navn, og i en regjering som gjorde spin til sitt varemerke, var det nok av kandidater som passet beskrivelsen. Men alle visste at Brown bare hadde en mann i tankene, Alastair Campbell, Blairs allestedsnærværende kommunikasjonsdirektør og New Labours yppersteprest.

Hvis man skal tro det Campbell skriver i dagbøkene sine, som ble utgitt i boka «The Blair Years» tidligere i høst, er hans kontroversielle renommé som mediemanipulator og politisk torpedo, ingen overdrivelse. Campbell snarere bekrefter de verste ryktene om sitt maktmisbruk som Tony Blairs håndlanger og nærmeste fortrolige, og det i et språk som får Carl I. Hagens «drittsekkbiografi» til å framstå som sober og selvransakende lesning. Det skyldes blant annet at den fortrolige og brutalt direkte dagbokformen i dette tilfellet ikke er et fikst litterært grep funnet på i ettertid, men bygger på direkte utdrag fra daglige notater han gjorde da det skjedde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer