MONTREAL (Dagbladet): I rundt ett døgn har klima- og miljøminister Espen Barth Eide vært i kanadiske Montreal i et forsøk på å redde verdens natur og biomangfold. Her er det én mann han gjerne kunne ha vært uten: Mannen som tapte valget i Brasil i slutten av oktober, og som går av som president ved årsslutt, Jair Bolsonaro.
- Det er en siste hilsen fra Bolsonaro, som nå har 16 dager igjen. Det er en tragedie. VI brukte masse tid til Bolsonaro under toppmøtet i Sharm el-Sheikh, og det samme skjer nå, sier Barth Eide til Dagbladet.
Steile fronter
På naturtoppmøtet i Montreal jobber alle lands forhandlere med å få i stand en historisk avtale for naturen fra tidlig morgen til seint på natta. Nok en gang leder Brasil an i å være bremsekloss. Deres representanter har forlatt en rekke viktige møter.
- Brasil har kommet med en del ganske ublu krav, og så har det vært såkalt walk out fra Bolsonaros Brasil i flere møter, med en gruppe uland på slep, forteller Barth Eide til Dagbladet.
«Faen for noen klovner»
Det er ikke noe nytt at Brasil har vært en bremsekloss i klima- og naturtoppmøte-sammenheng, men Bolsonaro synes å bruke sine siste par uker til å ramponere mulige naturavtaler før han går av. 1. janaur trer Lula da Silva igjen tilbake i presidentstolen. Han har også noen enkelte folk på plass i Montreal, men de er ikke en del av Brasils forhandlingsdelegasjon.
- Men vi vil jobbe beinhardt for å få i stand en avtale. Det er steile fronter og vi er en stykke unna løsning, med Brasil og en del uland som mener det ikke er nok penger på bordet, sier Barth Eide og fortsetter:
- Jeg vil si det bare er sånn passe dramatisk - og akkurat sånn det pleier å være på dette tidspunktet. Når det er snakk om store avtaler som inneholder kompromisser, så er det forventet med litt drama og steile fronter, sier Barth Eide.
Norge leder an
Barth Eide er en ringrev på klima- og naturtoppmøter. Og akkurat som i Glasgow i fjor og Sharm el-Sheikh tidligere i år, har han og Norge igjen fått en viktig forhandlingsrolle under de siste dagene i Montreal.
- Sammen med Majsas Rojas fra Chile skal vi lede forhandlingene om DSI, som omhandler naturens genbank, som er viktig for å få i stand en sluttavtale, forteller Eide.
Verdens fattige land har forbrukt minst natur og har derfor gjerne flest genetiske ressurser i sine land. DSI-forhandlingene går ut på å innføre en slags skatt eller avgift når selskap gjør seg rike på bruk av biodiversitet. Pengene skal gå tilbake til land som er opphav til dette.
- Rollen Espen er tildelt er ganske nerdete, men det ligger stor tyngde og prestisje i dette. Hele Afrika-gruppa har sagt at enighet her er viktig for om de i det hele tatt skal være med på en sluttavtale. Og det er mye penger i dette, forteller Maria Varteressian, Barth Eides rådgiver.
- Det er mye penger i dette og selskapene skjønner at en slik skatt vil komme. Det er bare snakk om en liten andel av hver vaksine, for eksempel, men som tilsammen blir veldig mye penger, sier Barth Eide.
- Alt til grunne
Men tilbake til Brasil og dens omfangsrike regnskog. Under Jair Bolsonaro har enormt mye skog blitt brent ned og ødelagt, til fordel for industri.
- Det å ødelegge regnskogen er veldig alvorlig for klima. Du kan si at hvis de tre store, gjenværende regnskogene blir borte, da er alt annet vi holder på med bortkastet. Da går alt til grunne. Ikke bare i Brasil, men over hele kloden, sier Barth Eide og fortsetter:
- Avskogingen under Bolsonaro har vært ekstrem og det er jo helt forferdelig. Men nå må vi bare begynne et sted. Å få i stand en ordentlig avtale, sier Barth Eide.
WWF Verdens Naturfond har to delegater på plass i Montreal. Også de følger tett med på Brasil.
- Brasil har stilt store krav til finansiering, som er på et nivå som oppleves som helt urealistisk av potensielle donor-land. Samtidig er det utrolig viktig å ha land som Brasil med på laget. De forvalter noen av de mest verdifulle naturområdene i verden inkludert Amazonas og Cerradoen, sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver i WWF og fortsetter:
- Dette er naturområdene som er viktige for hele verden, men som vi har mistet mye av. I 2022 har avskogingen bare i Cerradoen vært på svimlende 10 689 kvadratkilometer, som er det høyeste tallet siden 2015. I Amazonas har vi mistet 11 568 kvadratkilometer med regnskog det siste året, sier han.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
