Bombekysten

PARIS/OSLO (DAGBLADET): Terroristgruppa ETA har gjort alvor av sine trusler: fem bombeeksplosjoner på to døgn har skapt panikk blant turistene på Spanias solkyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går ettermiddag skjedde det igjen. En bombe eksploderte på feriestedet Fuengirola på solkysten. Det var den femte eksplosjonen i Spania på 48 timer.

Dermed har den baskiske separatistbevegelsen (ETA) bevist at den fremdeles er like farlig, selv om flere titalls av dens ledere er arrestert og mange hundre kilo sprengstoff beslaglagt.

ETAs siste aksjoner overskygget til og med at Spania røyk ut av fotball-VM. De forstyrret EU-toppmøtet som begynte i Sevilla fredag, og skapte panikk blant turistene på Solkysten.

ETA har lenge truet med å ramme turismen. Målet er å ødelegge det fristende bildet av Spania som ferieland. Solkysten var i så måte et utspekulert valg. Millioner av turister drar til strendene der hvert år.

Men hovedmålet for ETA var toppmøtet i Sevilla. Bevegelsen hadde på forhånd advart at den ville slå til «hvor som helst» i Spania under toppmøtet.

KOMMUNIKÉ: Dagen før EU-toppene ankom Sevilla, sendte ETA et kommuniké til baskiske radioer der bevegelsen annonserte at den ville «fortsette kampen» mot et «fascistisk Spania og jakobinsk Frankrike» som har dømt baskerland til døden og gjort det til et «moderne indianerreservat».

ETA har med de siste eksplosjonene igjen skapt frykt og blest om seg selv, trass i opptrappingen av kampen mot terror i Spania etter 11. september. Det går nesten ikke en dag uten at en ETA-leder blir arrestert eller et sprengstofflager oppdaget. Men ETA har solide reserver blant rotløs baskisk ungdom.

900 DREPT: Siden ETA oppsto i 1958, har organisasjonen nærmere 900 menneskeliv, en rekke kidnappinger, voldstrusler og pengeutpressing på samvittigheten. Flertallet av de drepte er politifolk, men i de seinere år er stadig flere politikere, journalister og vanlige mennesker blitt ofre for ETAs attentater. Hittil i år er én blitt drept og 42 såret i den voldelige kampanjen for et uavhengig Baskerland i deler av det nordlige Spania og det sørlige Frankrike.

Den spanske turistindustrien er legitime terrormål, har ETA kunngjort. ETA står for Euskadi Ta Askatasuna, eller Baskisk hjemland og frihet.

I fjor advarte ETA turister mot å komme til Spanias middelhavskyst, og detonerte bomber i Salou og Roses nær Barcelona. De slo også til mot flyplassen i Malaga, som er innfallsporten for mange av turistene som besøker Costa del Sol hvert år - mange av dem norske.

Bombene ETA angivelig står bak denne gangen, kommer etter at underhuset i det spanske parlamentet vedtok å forby den politiske armen til ETA, Herri Batasuna, som i dag har sju plasser i det regionale parlamentet. Forrige helg marsjerte flere titusener gjennom gatene i Bilbao for å protestere mot lovforslaget, som trolig får overveldende støtte i senatet neste uke.

HISTORIE LINJER: Baskernes motstand mot «utenlandsk dominans» har vart helt siden kongedømmet Pamplona ble kongedømmet Navarra i 824. Navarra var den høyest utviklede staten på den iberiske halvøya.

I regjeringstida til kong Navarre Santxo den store (999- 1035) var storparten av Baskerland samlet under en politisk jurisdiksjon for første og eneste gang i historien. I 1512 ble Navarra okkupert, og kongefamilien flyktet til den nordlige delen av Navarra. I 1620 annekterte Frankrike den nordlige delen av Navarra.

KULTURELL BEVEGELSE: I 1895 grunnla en ung journalist, Sabino Arana Goiri, Det baskiske nasjonalistparti, som i mange år i hovedsak var en kulturell bevegelse til forsvar for baskisk kultur og språk.

De første bombeaksjonene etter ETA-dannelsen i 1958 kom i Bilbao, Vitoria og Santander i 1959. Da Franco døde i 1976, og demokratiet ble gjeninnført, kom mange eksilbaskere tilbake til Spania. Spanias nye regjering ga baskerne stor frihet til å styre seg selv. De fikk sitt eget parlament, og kontroll over skatter og utdanning. Baskisk språk og kultur ble igjen et dominerende innslag i skolene.

For en minoritet innen ETA var delvis selvstyre ikke nok. De forlangte full uavhengighet fra Spania, og gjorde politikere, dommere og sikkerhetsstyrkene til sitt hovedmål.

Det er svært usikkert hvor mange som er aktive ETA-medlemmer. Men organisasjonens uoffisielle politiske parti, Herri Batasuna, skal ha en oppslutning på mellom 12 og 15 prosent. Vel 40 prosent av baskerne er nasjonalister som ønsker full løsrivelse fra Spania, men bare et mindretall av dem støtter ETAs voldslinje.

ETA skal finansiere sine aksjoner hovedsakelig ved å kreve inn «revolusjonære skatter», løsepenger, narkotikatrafikk og væpnede ran.

Etter den blodige starten på årets feriesesong frykter nå både turister og fastboende på Solkysten for resten av sommeren.

FLAMMEHAV: Slik så det ut rett ved Sultan Hotell i feriebyen Marbella like etter at den kraftige bilbomben ble sprengt fredag. Utrolig nok ble ingen skadd i eksplosjonen.
DEN FØRSTE: Her, i feriebyen Fuengirola, ble den første bomben detonert fredag.