Bomber mot roser

Hvis Kjell Magne Bondevik er en brubygger, er Valgerd Svarstad Haugland en sprengladning. Under venstre bruhode.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HELL (Dagbladet): Det mest slående ved talen til KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland på landsmøteåpningen her i Hell i går var den ideologiske fronten hun reiste mot Arbeiderpartiet. Hun angrep regjeringens barne- og familiepolitikk, kirkepolitikk, skolepolitikk og miljøpolitikk og markerte et hovedskille i norsk politikk mellom Ap og KrF. Kontantstøttens mor tok avstand fra påstander fra Ap-hold om at kontantstøtten skulle være en «bombe under velferdsstaten». Derimot er ordningen egnet til å sprenge grunnmuren i Det norske hus og de sosialdemokratiske A4-løsningene, sa hun. Hun anklaget utdanningsminister Trond Giske for å institusjonalisere barndommen, for å tvinge foreldre og barn til å bruke skolefritidsordningen og ellers for å føre en politikk som gir mindre tid til samvær mellom barn og foreldre. «Er det snart slik for Ap at den mest naturlige staden for eit barn å vera, er alle andre stader enn heima?»

EN SÅ KRIGERSK holdning kan tolkes som en skrinlegging av alle tanker om et framtidig regjeringssamarbeid med Ap. Uttalelser fra Kjell Magne Bondevik til Aftenposten i går kan tolkes i samme lei. Men det kan like gjerne sees på som strategisk steilhet. Partiet kan ikke godt legge seg flat for det parti den utfordrer i valgkampen. Skal velgerne ha noe å velge mellom, må de se forskjeller. Dem finner de knapt i den økonomiske politikken, men i sentrale verdispørsmål. Mest sannsynlig er de ideologiske motsetningene så store at selv Kjell Magne Bondevik skal streve hardt med å glatte over dem. Om et Stoltenberg-Bondevik-regime er en plan B for Ap, må KrF lenger ned i alfabetet i sitt arkiv for hypotetiske kabinettplaner.

MEN HVOR FRISTENDE er tankegodset og verdiene til KrF for velgerne? Enhver regjeringskabal med Kjell Magne Bondevik forutsetter at partiet får en brukbar oppslutning ved valget. Er partiet spennende nok for vår tids velgere? Frister årene med en svak sentrumsregjering til gjentakelse? Klarer Kjell Magne Bondevik å holde på magien som har gjort ham til favorittstatsministeren på en rekke målinger?

KrF har sin base i den pietistiske lekmannsbevegelsen og blant avholdsfolket, mens nordmenn flest er blitt mindre religiøse, mer drikkfeldige, mer fråtsende og mer materialistiske. De politiske motkulturene, som KrF representerer, er blitt kraftig svekket. Likevel har KrF hatt en høyere oppslutning de siste fire åra enn noen gang tidligere i sin historie. Statsviteren Tor Bjørklund har påvist at avholdsfolket, som i 1993 utgjorde 62 prosent av KrFs velgere, og i 1969 hele 85 prosent, ved valget i 1997 bare utgjorde en tredel. Andelen velgere som er med i religiøse bevegelser er mindre. Den typiske KrF-velger er mindre erketypisk. Han er ikke kristen mørkemann og helt avholdende. KrFs opprinnelige politikk er utvannet. De har blandet litt bordvin oppi. Og velgerne som før sa «vi vet det, men vi liker det ikke», liker det åpenbart. KrF er blitt litt mer som andre partier. Det er blitt mer kristeligdemokratisk, mer urbant og mer europeisk, og er, ifølge Bjørklund, ikke like rotnorsk som før. Men det er heller ikke Ola nordmann.

DET KRISTNE FUNDAMENTET er likevel KrFs beste vare i et politisk landskap hvor ideologiene ellers er erklært døde. Kristentroen har alltid vært limet som har holdt dette særegne partiets mangfoldige velgerskare sammen, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Og når den kan presenteres som under landsmøteåpningen i går, av gladlynte, gospelsyngende, vakre ungdommer, i så eggende rytmer og med slik sensualitet i stemmen at partiets veteraner slår blikket ned, ja, da kan det kanskje være et velgerpotensial ut over de 13 prosentene. Den moderne kristendommen er en salgbar vare. Den tilbyr fellesskap, harmoni og trygghet, men krever ikke lenger forsakelse av verdslige gleder. Det moderne KrF er mer markedsorientert enn det gamle. Det skal vinne markedsandeler. Derfor er saktmodigheten lagt bort, og bombene hentet fram.