Bomber og løgner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROMA (DAGBLADET): 12. desember 1969 eksploderte en bombe i et banklokale på Piazza Fontana i Milano. 16 mennesker ble drept, 84 såret. Attentatet ble begynnelsen på et svart tiår i landets historie: Nesten 400 mennesker døde som følge av terrorangrep og attentater i Italia fra 1969 til 1980. Mange av forbrytelsene står uten gjerningsmenn: «Vi mangler fortsatt sannheten», sa Italias president Giorgio Napolitano tidligere denne måneden under en minneseremoni til minne om ofrene.

MAN VET IKKE hvem som sprengte bomben på Piazza Fontana den desemberdagen for 40 år siden. Men man vet det ikke var anarkisten Pino Pinelli, som ble mistenkt, deretter avhørt i tre døgn, før han falt mot asfalten utenfor politistasjonen og døde. En samlet front av venstreaktivister og intellektuelle pekte umiddelbart ut politimannen Luigi Calabresi som Pinellis drapsmann. Seinere rettsundersøkelser har vist at han ikke var til stede i rommet der Pinelli ble avhørt. Men den avklaringen kom ikke før flere år etter at politimannen selv ble drept av et medlem av en ytterliggående venstreorientert gruppering.

HOVEDPERSONENE UNDER minneseremonien Italias president ledet tidligere i mai, var enkene etter anarkisten og politimannen. De to hadde aldri møtt hverandre tidligere, og håndtrykket og smilene som ble utvekslet dem imellom endte på de fleste avisenes forsider i Italia – som et kraftig symbol på en ny start. Landets president hadde tårer i øynene. For sårene etter 1970-åra er dype. På den ene siden dreide det seg om terroraksjoner signert venstrereorienterte grupper, som Røde Brigader. På den andre siden ble volden utført av en nyfascistisk og reaksjonær høyreside, med bånd til landets hemmelige tjenester. I hvor stor grad staten var involvert i volden, vet man fortsatt ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«IKKE NOE ANNET europeisk land har hatt en historie så fylt av blod og løgner», skrev en italiensk kommentator nylig. Den historien handler ikke minst om dekkoperasjoner; bombeangrep skulle framstå som om de var røde terroristers verk, mens de i virkeligheten kan ha blitt utført av elementer innenfor statsadministrasjonen på jakt etter påskudd for statskupp.

Til tross for de uavklarte sakene har demokratiet i Italia vært sterkt nok til å overvinne de voldelige truslene, argumenterte Italias president under minneseremonien for terror-ofrene. Og rettsvesenet har felt riktige dommer. Derfor, mener han, er det også på tide at de italienerne som fortsatt lever i eksil , dømt for terrorvirksomhet, blir returnert.

EN AV DEM er Cesare Battisti, tidligere medlem av grupperingen PAC (Væpnede proletarer for kommunismen), dømt til livstidsfengsel i Italia. Han fikk politisk asyl i Brasil i januar i år, men sitter i fengsel i påvente av at høyesterett skal bestemme seg for om de skal utlevere ham. Dagen etter minneseremonien for terrorismens ofre gjorde Battisti det klart at han kommer til å ta livet sitt hvis han blir sendt tilbake til Italia, der han hevder seg politisk forfulgt og uskyldig dømt.

Historien om Italia på 70-tallet er fortsatt for mørklagt til at alle kan bli enige om hvor veien går videre.