Bomber og resultater

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mens USA holder kruttet knusktørt, reiser FNs generalsekretær Kofi Annan i morgen til Irak i et siste forsøk på å unngå krig. Det er all grunn til å håpe at Annan lykkes. Fra et humanitært synspunkt er det selvsagt, fordi de aller fleste ofre vil være sivile. Fra et sikkerhetssynspunkt er det selvsagt, fordi ingen vet hva selv aldri så smarte amerikanske bomber kan treffe. Og kjemiske gasser og dødsbakterier i fri flukt fra sine reagensrør kan ingen være sikre på å kunne beskytte seg effektivt mot.
  • Men først og fremst er det grunn til å håpe at Kofi Annan lykkes av politiske grunner. En krig mot Irak vil av store deler av den muslimske befolkning bli oppfattet som en brutal nedslakting av uskyldige mennesker. Situasjonen er helt annerledes enn i 1991, da de aller fleste arabiske land deltok i krigen mot Saddam. En av de mest USA-vennlige av alle arabiske ledere, Egypts president Hosni Mubarak, sier det slik til avisa Financial Times: «Vi står overfor voldsomme problemer hvis krigen kommer. Poenget er ikke hva regjeringssjefer tenker. Poenget er hva folket i gata vil tenke. Du finner ikke en arabisk leder som vil si offentlig: Vi støtter flyangrep.»
  • Hele alliansen fra 1991 står i fare for å sprekke. En samlet arabisk og muslimsk verden vil styrke sin anti-vestlige retorikk, og antakelig sin politikk hvis USA bomber. USA står i fare for ikke å ha andre venner i den arabiske verden i lille, ubetydelige Kuwait. Selv en nær alliert som Saudi-Arabia har sagt nei til at USA skal få bruke landets baser i et angrep.
  • Humane, sikkerhetsmessige og politiske hensyn taler altså for at USA ikke angriper. Men problemet er ikke så enkelt. Saddam Hussein er en forbryter og tyrann, og en stor fare for sine naboer og sitt eget folk. Hadde det vært USAs mål å ta Saddam Hussein, hadde det vært enklere å se hensikten med en ny krig. Men å ta Saddam er ikke målet. Derfor er det all grunn til å håpe at Kofi Annan lykkes i å overtale Saddam Hussein til å etterleve FNs pålegg om våpeninspeksjoner.