Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bombestans er farlig

Krigen mellom USA og al-Qaida er en religionskrig. Fra terroristenes side. Det er risikabelt å la våpnene tie nå, skriver Dagbladet.nos kommentator.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA fører forsvarskrig mot bin Ladens globale Jihad. Så pass mye virker klart sju kaotiske og forvirrende uker etter terrorangrepene mot New York og Washington 11. september.

Ikke fordi trusselen var ny; allerede i 1998 erklærte Osama bin Laden at det er alle muslimers plikt å drepe amerikanere, sivile som militære, overalt hvor det er mulig. Han demonstrerte sin evne til å sette makt bak trusselen med ambassadebombingene i Afrika samme år. 226 ble drept, 12 av dem amerikanere.

bin Ladens egne ord:

- Undertrykkelsens og nedverdigelsens murer kan bare rives i et regn av kuler.

bin Ladens fatwa:

- Det er en individuell plikt for alle muslimer som kan det å drepe amerikanerne og deres allierte.

Bombestans?

Nå vil et knippe norske biskoper, de fleste hjelpeorganisasjoner, SV, tillitsvalgte i Kristelig Folkeparti og en rekke venstre-intellektuelle at luftkrigen mot Afghanistan skal stanse. Hvis vi trekker fra dem som viste terroristene sympati fra første øyeblikk og derfor har stilt seg på siden av diskusjonen om hvilke militære midler som er akseptable fra den angrepne part, som Jan Guillou, Gert Nygårdshaug og Mads Gilbert, er det nødvendig å spørre fredsforkjemperne:

- Hvilke forslag har dere?

Biskop Finn Wagle fortalte radiopublikum søndag at FN må ta saken. Generalsekretær Kofi Annan har understreket at en langsiktig løsning må finnes i verdensorganisasjonens regi.

Det har mye for seg. Hvis kampen mot terrorismen kunne løftes av USAs skuldre og legges på FNs, ville mange problemer bli mindre. Muslimske land der sympatien for bin Laden er stor og det er livsfarlig for herskerne å samarbeide for nært med amerikanerne, kunne spille en mer konstruktiv rolle. Hittil ser det ut til at deres bidrag til koalisjonen mot bin Laden begrenser seg til høyst pliktmessige erklæringer, koplet med uvilje til konkrete handlinger, med mindre de yter mer i direkte samarbeid med CIA enn vi får kjennskap til.

Men er FN eslet til kamp mot terrorisme? Organisasjonen har verken militære styrker eller etterretning. Den er bakbundet av konsensusregler i Sikkerhetsrådet og et flertall i Hovedforsamlingen som ikke utmerker seg ved konsekvent handlekraft.

FN kan uten tvil organisere konferanser om terrorismens røtter, men også slike vil bli preget av politiske kompromisser og ullen tale. Organisasjonen har ikke maktmidler til å avvæpne terroristene, husk bare hvordan Saddam Hussein herjet med FNs våpeninspektører og blokkerte deres jakt på Iraks våpen for masseødeleggelse.

- Verdenskrig

Hvis man tror at ulikheter og urettferdighet er årsak til terrorisme, har det åpenbart noe for seg å la våpnene tie. Men hvis terroristenes trussel er akutt, må fredshisserne forklare hvordan forhold som er skapt av historie, fordommer, utbytting, korrupsjon, kolonialisme, sosialisme, kapitalisme, nasjonalisme, overtro, diktatur, religion, geografi, geologi og klima skal utjevnes så alle blir fornøyd og ingen vil rette ville anklager mot andre, tilmed i tide til at vi ikke risikerer enda verre terrorangrep enn disse.

USA blir anklagd for å starte en religionskrig mot islam. Guillou sa til NRK fjernsynet i helgen med sin vanlige sans for underdrivelse at en verdenskrig mot muslimene er i gang og at den vil vare hele vår levetid.

Beskyldningen er for grov til å bli tatt alvorlig. USAs krigshandlinger siden den kalde krigens slutt har i all hovedsak dreid seg om å berge muslimske befolkninger fra etnisk rensing og massedød (Somalia, Bosnia, Kosovo). President George Bush kalte riktignok krigen mot bin Laden et korstog. Men det beviser ingenting, annet enn for propagandistene på motsatt side. Crusade brukes høyst sekulært og lemfeldig i amerikansk debatt (mot trafikkdød, ungdommens sigarettvaner, narkotika, fattigdom). At amerikanerne har valgt (nesten) en president som ikke har større forstand og ikke burde tale uten at manus var gjennomlest tre ganger, betyr ikke at administrasjonen hater muslimer.

Hjernevaskerier

Det er motstanderen som fører religionskrig. Det framgår av alt bin Laden har uttalt og av de siste tiårenes historie i Midtøsten. De vantro besudler hellig jord (Israels eksistens, amerikanske soldater i islamske land). De må tvinges bort, med alle midler.

Til dette formål finansierer bin Laden og hans likesinnede overklassefrender i Pakistan og Saudi-Arabia fundamentalistiske indoktrineringsskoler der gutter fra ni års alder holdes isolert fra omverdenen, hindres innsyn i vitenskapene og alle liberale fag, kontrolleres av eldre studenter, pugger Koranen utenat og pumpes fulle av dogmer og hat.

Disse madrasene er langt mer skremmende enn hjernevaskeriene til Jim Jones, som ledet 913 tilhengere til giftbegrene i Guyana i 1978, eller David Koresh, selvoppnevnt messias og ansvarlig for det blodige sammenstøtet med FBI i Texas i 93. I Pakistan finnes anslagsvis en million studenter, fordelt på nær 10.000 madraser. Et stort antall, noen mener det store flertall, drives av fundamentalister.

Når den religiøse treningen er over, trekker terroristenes rekrutteringsagenter ut de mest lovende til opplæring i sprengstoff og våpenbruk. Mens de selv gjemmer seg i huler eller hotellsuiter, sender de tenåringer i selvmordsdøden for sin tro.

Troen skal herske ved sverd og statsmakt. Religionen skal holdes sterk og ren ved å undertrykke livsformer som strir mot den. Forfattere og homofile må henrettes. Fundamentalistene lever i en tankeverden av visshet, uten rom for tvil.Slik framstår bin Ladens fundamentalisme ikke som en krig mot urett, men som en krig mot mangfold og frihet. Religionskrig mot modernitet og sekularisme, ikke islam mot kristendom.

Derfor er det lovlig naivt å tro at man kan mildne hatet eller stanse rekrutteringen av fattige ungdommer til terror ved bistand og konferanser.

- Begynnelsen

Fundamentalistene i islam har mange likesinnede i andre religioner. Kristendommen har en blodigere historie. Fra korstogene til inkvisisjonen til religionskrigene på 1500- og 1600-tallet, fløt det langt mer blod i Jesu enn i Muhammeds navn.

Men historien har forhåpentlig lært den kristne sivilisasjonen det uholdbare i å tvinge til trosunderkastelse med tortur og bål. Store deler av den muslimske sivilisasjonen er tilsynelatende ikke på samme trinn i lærekurven.

Flere islam-forskere mener terroristene må forstås i lys av islams nedtur fra det ottomanske rikes sammenbrudd til i dag. Følelsen av å tilhøre en stor sivilisasjon som er sviktet av historien, fostrer fortvilelse og hevntanker.

Disse følelsene understøttes av samfunn der propaganda erstatter opplysning, manipulasjon erstatter demokrati og undertrykkelse rår der frihet burde herske.

Defensivt

Elementer av slik fremmedangst, mindreverdsfølelse og tilbøyelighet til å skylde alle ulykker på andre, ga også motivasjon til de japanske kamikazeflygerne som styrtet i døden mot amerikanske krigsskip under krigen i Stillehavet.

Også kristne fundamentalister frykter det moderne og demokratiske samfunn som fostrer holdninger og livsstil stikk i strid med religiøse dogmer. Noen av dem dreper abortleger i sin defensive kamp mot utviklingen og menneskers frie valg.

Men så lenge de verken har statsmakt eller titusener væpnede rekrutter, kan skaden begrenses.

Farbar vei

Nasjonalistisk eller politisk motiverte terrorister er like avskyelige som de religiøse. Det gjelder IRA som ETA, tamiltigrene som UCK. Men det er et stykke på vei lykkes å nøytralisere dem. Kombinasjoner av innrømmelser og politiarbeid, de siste uker understøttet av frykt for at pengestrømmen fra villfarne sympatisører skal tørke helt inn, slik IRA har opplevd i USA, har gjort det mulig å leve med morderiske sammensvergelser i vår midte uten å ty til drakoniske mottiltak.

Terror er tapernes våpen. Den fører aldri til målet. Men når kommunikasjoner og tilgang på dødelige kjemikalier og bakterier gjør fundamentalistenes globale stridsvilje til en trussel om massedrap i alle verdensdeler, må terroristene bekjempes med midler som virker.

Før jeg blir overbevist om at det også finnes en farbar vei til bekjempelse av Osama bin Laden uten først å bombe i filler hans støtteposter og så sende soldater inn i verdens vanskeligste terreng for å finne og uskadeliggjøre hans fryktløse og fanatiske nettverk, kan jeg ikke støtte kravet om militær uvirksomhet.

Når neste terroraksjon rammer amerikanere (eller briter), vil Vestens guillouer fortelle oss at det var som fortjent fordi man ikke lot våpnene tie etter massedrapene i september. Rosemarie Köhn vil mane til forsoning. Det første er perverst, det andre patetisk.

En stans i krigshandlingene vil bli oppfattet som en seier av bin Laden, slik tidligere og mislykte nålestikk med krysserraketter ble tatt som bevis for fiendens svakhet. Samtidig får han pusterom til å omgruppere, eventuelt søke tilflukt et annet sted.

Islamske land som støtter terroristene, vil tolke det som en oppfordring til å fortsette i samme spor. Og arabiske land som frykter al-Qaida, vil igjen få bekreftelse på at Vesten ikke har ryggrad til å fullføre, slik de også oppfattet den tidlige avslutningen av krigen mot Irak for ti år siden.

Det vil øke faren for mer terror og uskyldige ofre i titusentall.

Tror jeg.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!