Bombet feil mann

Da terrorangrepene mot New York og Washington ble gjenomført 11. september 2001, satt den afghanske krigsherren Gulbuddin Hekmatyar i eksil i Iran. For Hekmatyar kjempet mot Taliban og al-Qaida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var 18 soldater fra Hekmatyars gruppe, Hizb-i-Islami, norske piloter var med på å drepe mandag ettermiddag. Ved å delta i det amerikansk-ledede angrepet på «80 opprørssoldater», er Norge farlig nær å bli trukket inn i en afghansk borgerkrig.

Gulbuddin Hekmatyar, som tilhører folkegruppa pasjtunerne, var Pakistans og USAs «wonderboy» i kampen mot de sovjetiske okkupantene i Afghanistan på 80-tallet.

Etter kommunismens fall i Afganistan i 1992, ble Hekmatyar statsminister i en afghansk samlingsregjering, men han endte opp i borgerkrig mot sine tidligere allierte. Da Taliban kom til makten på midten av 90-tallet, kjempet Hizb-i-Islami både mot Taliban og Nordalliansen. Med så mange fiender dro Hekmatyar i eksil til Iran og gruppa hans ble marginalisert.

USA-fiende

Sjansen for Hekmatyar kom etter at amerikanerne kastet Taliban ut av Afghanistan. Han tok kampen opp både mot amerikanernes nærvær og mot den amerikansk-innsatte regjeringen til president Hamid Karzai. I de siste månedene har Hekmatyars soldater ved en rekke anledninger kjempet mot amerikanere og soldater fra Nordalliansen. Det er slike kamphandlinger som nå pågår i det sørøstlige Afghanistan.

Det har kommet en rekke meldinger de siste månedene om at Hekmatyar har alliert seg med grupper som tilhører eller har tilhørt Taliban. I afghansk krigssammenheng er din fiende fra i går din venn i morgen.

Den amerikanske militære talsmannen Roger King sa etter angrepene mandag at det er antatt av opprørssoldatene som ble drept kan ha forbindelse til Taliban og al-Qaida. Her er vi ved sakens kjerne. Er det kamp mot internasjonal terrorisme eller borgerkrig soldatene i den amerikansk-ledede operasjonen Enduring Freedom nå bedriver?

Ekspertråd

Amerikanske soldater er ved flere anledninger blitt angrepet av grupper som ikke direkte har tilknyting til Taliban og har slått hardt tilbake. Mange internasjonale eksperter har pekt på at for mange slike sammenstøt kan dra USA inn i den interne afghanske hengemyra. Fra USAs side har det også vært en forutsetning at man ikke skal bli Nordalliansens allierte i en borgerkrig, men gjøre ferdig jobben med å knuse Taliban og al-Qaida.

Det er ikke lett for amerikanske militære ledere å holde seg strengt til den strategien, spesielt ikke når ens egne soldater blir angrepet. Et angrep på soldater fra Enduring Freedom-koalisjonen skal ifølge retningslinjene besvares, men prisen kan bli høy. Ikke minst øker fiendskapen mot USA i en rekke leire når amerikanske soldater blir sett på som partiske i den alltid pågående rivaliseringen mellom Afghanistans mange krigsherrer.

Nøytralitet

Norge har i alle år blitt oppfattet som en humanitær og nøytral aktør i Afghanistan. Det har også gjort jobben til norske hjelpearbeidere, diplomater og journalister lettere. Ved å delta i krigen mot terror med spesialstyrker og F-16 jagerfly brøt Norge den nøytrale linja, men dette er blitt forsvart av norske politikere ved at man har har deltatt i en internasjonalt godkjent operasjon mot terror. For både forsvarsminister Kristin Krohn Devold og den norske forsvarsledelsen har imidlertid skrekkscenarioet vært at norske piloter skulle bombe sivile.

Intet tyder på at de gjorde dette mandag, men de har altså ikke bombet soldater som kan defineres som internasjonale terrorister.

Så er spørsmålet hva slike episoder som mandagens kan ha å si for oppfatningen av Norge som en nøytral aktør i Afhanistan. Selv om pasjtuneren Hekmatyar på langt nær har den oppslutning han hadde på 80-tallet, har han sine tilhengere.

De er neppe begistret over det som nå skjer på bakken i sørøstlige Afghanistan. Vi får håpe rasieriet fra Hizb-i-Islami og deres tilhengere ikke retter seg mot nordmenn generelt.

BOMBEMÅL: Gulbuddin Hekmatyar.