Misnøyen mot bompenger brer om seg i deler av landet, og kan gi valgsjokk i flere norske byer til høsten.

Aldri har det blitt krevd inn mer i bompenger enn nå.

Lederne i landets fem regionale bompengeselskaper får lønn for strevet:

En rundspørring viser at ingen av dem har mindre enn en million kroner i årsinntekt.

Trond Juvik, som er daglig leder i bompengeselskapet Ferde AS på Sørvestlandet, er den som har mest.

Han hadde i fjor hele 1 633 673 kroner i lønn. Det er langt høyere enn de 1 365 016 kronene statsråder i den norske regjeringen hadde samme år, og bare noen titusen kroner mindre enn statsminister Erna Solberg.

- Det er altfor, altfor, mye for en sjef i et sånt type selskap. Det er en uting at toppsjefene i disse fylkeskommunale selskapene skal tjene mer enn både statsråder og fylkesordførere, sier Frode Myrhol, som er førstekandidat for bompengepartiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) i Rogaland i høstens fylkestingsvalg.

Myrhol, som har stiftet partiet, påpeker at bompenger rammer uavhengig av årsinntekten til folk - og at lavtlønte må betale en langt større andel enn rike.

- Nå blir veiene en plass hvor de som tjener mest får kjøre fritt, mens de mer lavtlønte må begynne å velge bort turer de har hatt tidligere. Da er det umusikalsk at de på toppen tjener så mye. Kanskje ville vi fått bedre løsninger hvis de som styrer hadde hatt litt lavere lønninger selv, sier Myrhol, som påpeker at det har vært mye støy i forbindelse med blant annet feilfakturering fra Ferde.

- Skyhøyt

Fremskrittspartiets transportpolitiske talsperson på Stortinget, Morten Stordalen, reagerer også på summene - og oppfordrer styrene i de regionale bompengeselskapene til moderasjon.

- Jeg synes det er skyhøyt, og det er nettopp derfor Frp i regjering har lagt ned over seksti selskaper, slik at vi i dag bare har fem. Andre partier har bare sittet og sett på denne utviklingen, sier Stordalen.

Han sier administrasjonskostnadene for innkreving av bompenger har gått ned med en prosent fra 2017 til 2018, etter at Stortinget vedtok å redusere antallet bompengeselskaper.

Han forventer at administrasjonskostnadene vil fortsette å synke.

- Nå går administrasjonskostandene heldigvis nedover, men jeg synes likevel det er umusikalsk å ha så høy lønn. Jeg mener man bør være forsiktig med hvor mye man bevilger seg selv i alle slike selskaper, særlig når signalet er at man skal prøve å redusere kostnadene, sier Stordalen.

- Registrerer ulike meninger

Administrerende direktør Trond Juvik i bompengeselskapet Ferde sier han registrerer at det er ulike meninger om lønna hans.

- Lønn er noe styret og jeg har avtalt oss imellom, og det er sikkert mange synspunkter på hva man bør ha. Det er en ganske ansvarsfull stilling, hvor man altså har ansvar for store beløper, sier Juvik.

- Er det ikke litt viktig at de som krever inn penger fra folk ikke har et helt annet lønnsnivå enn majoriteten man krever inn penger fra?

- Vi bestemmer ikke takster eller noe som helst. Vi er en ren innkrevingsetat som får et mandat fra politikerne. Alle IKT-løsninger er det Statens vegvesen som står for, og vi bare forvalter disse.

Alle endelige bompengesatser er politisk bestemt - enten av Stortinget eller lokalpolitikerne - og selskapene har ikke mulighet til å påvirke satsene.

Selskapene kan imidlertid søke om å øke satser dersom de sliter med å oppfylle lånebetingelsene sine, men i alle tilfeller er det politikere som må godkjenne summene som kreves inn til slutt.

- Det er jo ikke vi som er beslutningstakere. Det blir litt som å si at skattene er gale fordi skattedirektøren har for høy lønn, sier han.

Styrelederforskjeller

Administrerende direktør Anne-Karin Sogn i Fjellinjen AS forsvarer også lønna.

- Vi har ansvaret for milliarder av kroner, og masse store leverandørkontrakter, men hvis man ikke er villig til å se på dette som et firma med masse ansvar, skjønner jeg at lønn kan kritiseres i en tid hvor bompenger er betent, sier hun.

Hun sier selskapet stadig jobber med å effektivisere innkrevingen, og beregner at de bruker en krone per bompassering til å betale driftskostnader.

Dagbladets gjennomgang viser at det også er stor forskjell på hva noen av styrelederne får utbetalt i godtgjøring - fra styreleder Cato Hellesjø i Oslo-baserte Fjellinjen AS' 204 000 kroner, til de 89 700 tidligere fylkesråd Tor-Erik Jensen (H) i Nord-Trøndelag fikk som styreleder i Vegamot AS i fjor.

Det er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som sammen eier Fjellinjen AS.

Oslos byråd for næring og eierskap forsvarer styrelederhonoraret med at eierne vil ha konkurransekraft for å tiltrekke seg de flinkeste folkene:

- Begge eierne har stemt for en godtgjørelse til styrets leder på 204 000 kroner. Jeg mener nivået er innenfor en ramme som er i tråd med våre eierprinsipper og sammenliknbar med godtgjørelse som f.eks. staten betaler sine styreledere i selskap av tilsvarende størrelse, skriver Marthe Scharning Lund (Ap) i en e-post til Dagbladet.

Hun viser til styret for kommentarer om lønna til administrerende direktør i Fjellinjen AS.

- Det er styret som har ansvar for å ansette og fastsette lønna til daglig leder. Oslo kommune har fastsatt prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper som selskapene skal følge. Prinsippene fastslår at lønn og ansettelsesvilkår skal være konkurransedyktige, men moderate, slik at selskapene ikke skal være lønnsledende. Dette legger jeg til grunn at styret i Fjellinjen har vurdert da Sogn ble ansatt i 2011, skriver hun.