Bomsen styrer spøkelsesbyen

YOUNGSTOWN (Dagbladet): Bomsen Tommh P. Boddie jr. er sjef i sentrum av det som en gang var den stolte stålbyen Youngstown, Ohio. Bruce Springsteen har levert sin hyllest til soten og røyken, men nå er lufta rein og gatene tomme midt i rushtida. Spøkelsesaktig tomme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Folk er litt redde for å dra inn i sentrum, sier frisøren Ernest «Ernie» Ciarniello (63) i forstaden Struthers. Ernie ble født i Italia i fjellandsbyen Bagnoli og kom til Amerika i 1938.

Den amerikanske økonomien blomstrer. Inflasjonen er på et historisk lavmål samtidig som arbeidsløsheten holder seg godt under fem prosent. Salget av biler og hus går strykende, og folk føler seg trygge. En radikal effektivisering og produktivitetsøkning i det amerikanske næringslivet ligger bak utviklingen.

Youngstown, der de støpte kanonkuler til borgerkrigen og produserte stål til tanks under Vietnamkrigen, ligger tilbake med brukket rygg.

Liv og røre

Tommh P. Boddie jr. sier at han er svart kreol, med fransk, svart og indianerblod i årene, og at det er grunnen til skrivemåten i navnet. Vi møttes i den øde sentrumsgata fordi han bommet meg for småpenger, «så nær en dollar som du kan avse, Mister».

Han spiller glad og overrasket når han får de fire endollarsedlene jeg har i lomma.

Det er sånt man gjør når man har vært arbeidsløs i årevis, brukt opp all den trygda det var mulig å få, speedet seg på amfetamin ut av alle spillejobber som gitarist, slått seg gjennom med å stjele og selge kredittkort. Jeg spør hva som har skjedd med byen hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Her var varemagasiner, kinoer, restauranter og barer, sier han og peker ut stedene fra der vi står på ei trafikkøy midt i gata som er helt uten trafikk klokka fire om ettermiddagen. Rushtid.
Det er ikke lenger noen rushtid i Youngstown. Byen hadde 190000 innbyggere. Nå er innbyggertallet godt under 100000. De gjenværende arbeidsplassene er samlet rundt universitetet og sykehuset.

Tommh gir meg navnene på kinoene, restaurantene og barene som nå er nedlagt i gata der vi står. Navnet «McKelvis» som en gang var Ohios største varemagasin rett overfor oss, er fortsatt leselig der lysreklamen hang over inngangspartiet. Nå er alle vinduer gjenspikret med kryssfinerplater.

Verket var alt

Ernie Ciarniello satt aleine i en av stolene sine, og jeg fikk høre den sørgelige historien om Youngstown mens han klippet meg, altfor kort.

- Vi hadde 5- 6 stålverk her i byen med 25000- 30000 arbeidsplasser som igjen skapte andre arbeidsplasser. De forsvant alle sammen i 70-åra. Nå er det ett lite verk tilbake med bare 1000 ansatte, forteller Ernie i Ernie's Barber Shop som han har drevet i 28 år.

- Du vet, mange folk er blitt boende i distriktet. Men de unge drar andre steder, sier han.

Dyktige folk

- Arbeidsløsheten var høy ganske lenge, men mange har nå funnet nytt arbeid. Det er kanskje ikke like godt betalt, men folk her vil jobbe. Det er dyktige folk. Folk fra Polen, Slovakia, Italia. De kom over hit for å jobbe, og det har holdt seg gjennom generasjonene. I stedet for hundre kroner timen, jobber de nå for 50-60. Og de klipper seg hos Ernie.